Hva er intervjumetoden?
Intervjumetoden er den mest brukte datainnsamlingsmetoden i forsking og brukes i forbindelse med markedsforskning og samfunnsvitenskaplige metoder for:
å samle inn kvalitativ og/eller kvantitative primærdata gjennom intervjuer av respondentene (utvalget).
Intervjumetoden brukes når vi er ute etter å kartlegge faktaopplysninger og preferanser og når vi ønsker å utforske, forklare og forstå fenomener fra deltakernes perspektiv. Metoden brukes ofte når vi ønsker å kartlegge, utforske, forklare og forstå behov, ønsker, interesser, holdninger, kunnskapsvariabler, kjøpsplaner, motiv, demografi og sosio-økonomiske variabler.
Sammenlignet med de øvrige datainnsamlingsmetodene skiller intervjumetoden seg ut ved at det mulig å innhente langt mer informasjon fra hver enkelt respondent enn ved bruk av observasjoner og eksperimentmetoden. Samtidig som vi ved relativt små utvalg kan si ganske mye om den populasjonen vi studerer. Resultatene lar seg også generalisere i mange tilfeller.
Intervjumetoden er ikke egnet til å skaffe informasjon som ligger langt bak i undersøkelseenhetenes bevissthet.
Kvantitative og kvalitative intervjumetoder
Intervjumetoden består av en mengde metoder som en kan dele inn i to hovedgrupper:
Sammenligning av intervjumetoden i kvalitativ og kvantitativ forskning:
| Aspekt | Kvalitativ Forskning | Kvantitativ Forskning |
|---|---|---|
| Formål | Utforske og forstå dype og komplekse fenomener | Kvantifisere data og teste hypoteser |
| Intervjuform | Ustrukturerte og semi-strukturerte intervjuer | Strukturerte intervjuer og spørreskjemaer |
| Spørsmålstype | Åpne spørsmål | Lukkede spørsmål |
| Datainnsamling | Dybdeintervjuer med få deltakere | Spørreskjemaer med mange deltakere |
| Dataanalyse | Tematisk, narrativ analyse | Statistisk analyse |
| Generaliserbarhet | Begrenset til konteksten og utvalget | Høy, basert på stort og representativt utvalg |
| Fordeler | Dybdegående innsikt, fleksibilitet, rik kontekst | Generaliserbare funn, rask dataanalyse, enkel sammenligning |
| Ulemper | Tids- og ressurskrevende, subjektivitet, mindre generaliserbarhet | Begrenset dybde, mindre fleksibilitet, kan overse nyanser |
Hvilke metoder som inngår i de ulike hovedgruppene er vist i illustrasjonen under.
