En fenomenologisk hermeneutisk analyse er et sammensatt begrep som kan deles opp i:
For å forstå begrepets betydning må vi dermed vite hva fenomenologi og hermeneutikk er.
Å studere et fenomen i den hermeneutiske fenomenologiske tradisjonen betyr at vi ser en situasjon uti fra de tidligere kunnskapen vi har, og når vi møter fenomenet har vi muligheten til å beskrive det. Når vi så beskriver fenomenet er det et steg inn i framtiden, vi har en rekke muligheter til å beskrive et fenomen ut i fra tidligere erfaringer som alle kan gi ulike forståelsesmåter. Det øyeblikket vi opplever er en spenning mellom fortiden og fremtiden (Smythe, Ironside, Sims, Swenson, & Spence, 2008:1390-1391).
Fenomenologien har som mål å finne mulige tolkninger av et fenomen (Smythe et al., 2008:1391). I den hermeneutiske fenomenologien er viten fundamentert i hele kroppens uttrykksmåter, og ikke som et dikotomi mellom viten og følelser. Det å få viten oppstår som en a-ha opplevelse basert på tidligere erfaringer og opplevelser (Smythe et al., 2008:1390). Max van Mannen (2007:13) referer til Heidegger og skriver at det å se mening i fenomener eller å vite noe, er å være tilstede i fenomenene.
Techne og fronesis
For å beskrive dette forholdet kan vi bruke de aristoteliske vitensbegrepene techne og fronesis.
Techne er viten om hvordan vi skal fremstille et produkt, eller hva vi skal gjøre for å komme fra A til B. Vi vet dermed hvor vi er og hvordan resultatet skal bli, og det er om å gjøre å finne den beste måten å komme til det ønskede resultatet.
Fronesis derimot handler om å være i handlingen, uten å vite resultatet av handlingene. I den fenomenologiske metoden bestemmer vi oss aldri for hva resultatet skal bli, men vi befinner oss heller i et rom hvor mulighetene for ulike resultater er åpen. Vi kan derfor ikke håpe på å finne objektive sannheter om et fenomen, dette er heller ikke målet for fenomenologisk forskning. Målet i den fenomenologiske forskningen er å presentere en tolkningsmåte av et fenomen, som igjen kan avdekke nye spørsmål eller måter å forstå et fenomen (Smythe et al., 2008:1391).
Målet med å forstå verden ut ifra fenomenologien er å vise leseren hvordan vi har tenkt og på den måten skape nye tanker hos leseren. Forskeren som viser sin forståelse av et fenomen ønsker ikke å gi en generalisering, men å utvide leserens forståelse og gi leseren nye spørsmål om den menneskelige væremåten (Smythe et al., 2008:1393).
Lindseth og Nordbergs tre-trinns analyse
Lindseth og Nordbergs (2004) har laget en fenomenologisk-hermeneutisk analyse for forskning innenfor levde erfaringer. Målet med analysen er å finne mening gjennom livs erfaringer. De mener at for å kunne avdekke mening i livserfaringen må vi skrive ned dett som tekst som vi kan studere. Kun da vil den essensielle meningen komme frem mener de.
Lindseth og Nordbergs (2004) fenomenologisk-hermeneutiske analyse bygger på den franske filosofen Paul Ricoeurs tolkningsteori. Ricoeur betrakter forholdet mellom fenomenologi og hermeneutikk som et gjensidighetsforhold. Fenomenologien fremholder at bevisstheten er rettet mot noe, og at dette noe har mening. Hermeneutikken betoner at dette «noe» ikke er umiddelbart gitt, men må fortolkes (Thornquist 2003:175).
Analysen baserer seg på tre trinn. Disse er (Lindseth og Nordberg 2004):
- å oppnå en naiv forståelse av datamaterialet
- å gjennomføre en tematisk analyse
- å utforme en overordnet helhetlig fortolkning av datamaterialets innhold
