Fenomenologisk hermeneutisk analyse

En fenomenologisk hermeneutisk analyse er et sammensatt begrep som kan deles opp i:

• Fenomenologi
• Hermeneutikk 

For å forstå begrepets betydning må vi dermed vite hva fenomenologi og hermeneutikk er.

Å studere et fenomen i den hermeneutiske fenomenologiske tradisjonen betyr at vi ser en situasjon uti fra de tidligere kunnskapen vi har, og når vi møter fenomenet har vi muligheten til å beskrive det. Når vi så beskriver fenomenet er det et steg inn i framtiden, vi har en rekke muligheter til å beskrive et fenomen ut i fra tidligere erfaringer som alle kan gi ulike forståelsesmåter. Det øyeblikket vi opplever er en spenning mellom fortiden og fremtiden (Smythe, Ironside, Sims, Swenson, & Spence, 2008:1390-1391).

Fenomenologien har som mål å finne mulige tolkninger av et fenomen (Smythe et al., 2008:1391). I den hermeneutiske fenomenologien er viten fundamentert i hele kroppens uttrykksmåter, og ikke som et dikotomi mellom viten og følelser. Det å få viten oppstår som en a-ha opplevelse basert på tidligere erfaringer og opplevelser (Smythe et al., 2008:1390). Max van Mannen (2007:13) referer til Heidegger og skriver at det å se mening i fenomener eller å vite noe, er å være tilstede i fenomenene.

Techne og fronesis

For å beskrive dette forholdet kan vi bruke de aristoteliske vitensbegrepene techne og fronesis.

Techne er viten om hvordan vi skal fremstille et produkt, eller hva vi skal gjøre for å komme fra A til B. Vi vet dermed hvor vi er og hvordan resultatet skal bli, og det er om å gjøre å finne den beste måten å komme til det ønskede resultatet.

Fronesis derimot handler om å være i handlingen, uten å vite resultatet av handlingene. I den fenomenologiske metoden bestemmer vi oss aldri for hva resultatet skal bli, men vi befinner oss heller i et rom hvor mulighetene for ulike resultater er åpen. Vi kan derfor ikke håpe på å finne objektive sannheter om et fenomen, dette er heller ikke målet for fenomenologisk forskning. Målet i den fenomenologiske forskningen er å presentere en tolkningsmåte av et fenomen, som igjen kan avdekke nye spørsmål eller måter å forstå et fenomen (Smythe et al., 2008:1391).

Målet med å forstå verden ut ifra fenomenologien er å vise leseren hvordan vi har tenkt og på den måten skape nye tanker hos leseren. Forskeren som viser sin forståelse av et fenomen ønsker ikke å gi en generalisering, men å utvide leserens forståelse og gi leseren nye spørsmål om den menneskelige væremåten (Smythe et al., 2008:1393).

Lindseth og Nordbergs tre-trinns analyse

Lindseth og Nordbergs (2004) har laget en fenomenologisk-hermeneutisk analyse for forskning innenfor levde erfaringer. Målet med analysen er å finne mening gjennom livs erfaringer. De mener at for å kunne avdekke mening i livserfaringen må vi skrive ned dett som tekst som vi kan studere. Kun da vil den essensielle meningen komme frem mener de.

Lindseth og Nordbergs (2004) fenomenologisk-hermeneutiske analyse bygger på den franske filosofen Paul Ricoeurs tolkningsteori. Ricoeur betrakter forholdet mellom fenomenologi og hermeneutikk som et gjensidighetsforhold. Fenomenologien fremholder at bevisstheten er rettet mot noe, og at dette noe har mening. Hermeneutikken betoner at dette «noe» ikke er umiddelbart gitt, men må fortolkes (Thornquist 2003:175).

Analysen baserer seg på tre trinn. Disse er (Lindseth og Nordberg 2004):

1. å oppnå en naiv forståelse av datamaterialet
2. å gjennomføre en tematisk analyse
3. å utforme en overordnet helhetlig fortolkning av datamaterialets innhold 

Naiv lesning

Første trinn i den fenomenologisk-hermeneutisk analyse kalles naiv lesning. Lindseth og Nordberg (2004) mener at hensikten med den naive lesningen er at forskeren skal danne seg et førsteinntrykk av hva teksten med de transkriberte intervjuene formidler som en helhet. Forfatterne mener at de første gjennomlesningene skal gjøres så åpent som mulig. De mener at det er nødvendig at teksten leses så åpen at teksten snakker til og berøre leseren.

Vi starter analyseprosessen med å lese datamaterialet for å danne oss et førsteinntrykk av hva teksten formidlet som en helhet. Vi må prøvde i så stor grad som mulig å sette vår forforståelse til side for å fange opp hva den transkriberte teksten forteller i form av hva slags situasjoner intervjuobjektene opplever som vanskelig. Vi starter med å lese alle de transkriberte intervjuene samlet, for så å gå tilbake og lese intervjuene grundig hver for seg. Denne lesningsprosessen gjentas flere ganger frem til vi har fått en naiv oppfattelse av datamaterialets mening.

For å komme frem til et inntrykk om hva teksten handler om i sin helhet, må vi stille flere refleksive spørsmål til teksten ved gjennomlesningene; «hva handler dette om?», «hva betyr dette?», «hva innebærer dette?» og «hva kjennetegner dette?». Dette føres oss til en foreløpig helhetlig forståelse rundt hva slags vanskelige situasjoner intervjuobjektene opplever knyttet til fenomenet vi studerer.

Tematisk analyse

Det neste trinnet i Lindseth og Nordbergs (2004) fenomenologiske-hermeneutiske analyse er gjennomføring av en tematisk analyse.

I dette analysetrinnet sorteres data etter innhold og på bakgrunn av dette utformes tema. I utarbeidelsen av den tematiske analysen blir den naive lesningen validert. Lindseth og Nordberg (2004) er åpne i hvordan man kan utføre en tematisk analyse.

En mulighet for er at man kan stille analytiske spørsmål til teksten for å trekke frem meningsenheter fra teksten. Ved hjelp av analytiske spørsmål leter vi etter mening i datamaterialet. Dette gjøres ved å stille refleksive spørsmål til teksten.

Datamaterialet sorteres her slik at man deler teksten inn ut i fra hva som utdyper meningen til de analytiske spørsmålene. De analytiske spørsmålene fungerer som en rettesnor i letingen av essensiell mening i teksten.

Denne prosessen starter med å trekke ut meningsenheter fra teksten som gir mening til de analytiske spørsmålene. Teksten blir med andre ord delt inn i meningsenheter som videre blir kondensert. Ut fra disse kondenserte meningsenhetene formulerer vi tema, som videre dannet utgangspunktet for hovedtemaet som kommer ut av datamaterialet.

Temaene tar form ved å stille refleksive spørsmål til kondenseringene. Betydningen av meningsenhetene blir så grunnlaget for hvordan de resterende analytiske spørsmålene blir utformet. Vi bør lese igjennom datamaterialet igjen for hvert analytisk spørsmål for å finne meningen som er knyttet til de analytiske spørsmålene. Det første analytiske spørsmålet og meningsenhetene vi finner i datamaterialet, dannet så utgangspunktet for det neste analytiske spørsmålet og slik gjentar vi prosessen frem til alle de analytiske spørsmålene er stilt for å finne ny mening i materialet.

Overordnet helhetlig fortolkning

Den siste fasen av analysen er å formulere en overordnet helhetlig fortolkning av selve datamaterialet. Vi reflekterte da over den naive lesningen, de tema som har kommet til overflaten etter den tematiske analysen og reflekterte dette videre opp mot studiets teoretiske perspektiv (Lindseth & Nordberg 2004).

Kilder:

• Lindseth, A. & A. Nordberg (2004) A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18 s. 145-153.