Deontologi, eller “pliktetikk“, er en annen dominerende moralteori. Deontologien benekter at riktige handlinger utelukkende er bestemt av den medfører gode konsekvenser eller ikke. En handling kan være riktig dersom den er i overensstemmelse med et etisk prinsipp eller en regel. Slike regler kan i noen tilfeller anse det som riktig å velge en handling som ikke produserer de største gode konsekvensene. For eksempel vil en regel som forbyr drap kunne innebære at vi ikke kan begå drap selv om det skulle lede til de beste konsekvensene.
Mange deontologer vil også mene at vi ikke er underlagt noen generell plikt til å produsere de beste konsekvensene. Det er moralsk tillatt å handle slik vi vil, så lenge vi overholder de moralske reglene (Store Norske Leksikon).
- Hevder at plikter er mer grunnleggende i moralen enn både dyder og konsekvenser
- ”Intensjonen” er det avgjørende
- Det rette har går foran det gode (=velferd)
At en teori er deontologisk vil si at det ikke er konsekvensene alene som avgjør om en handling er riktig eller ikke, også andre hensyn teller med. Det gode kan ikke bestemmes uavhengig av det riktige slik utilitaristene hevder, sier deontologene. Det riktige settes her fremfor det gode.
For en dentolog er det viktig at mennesker har ulike mål og at mennesker også har forskjellige liv, men det ikke likegyldig hvordan det gode blir forsøkt realisert. Dentologien legger derfor visse restriksjoner på våre handlinger. Restriksjoner som kommer forut for vurderingen av konsekvensene. Det avgjørende kriterium i dentologien for om en handling er riktig eller gal er fornuften.
I dentologien skilles det mellom etisk goder og ikke–etisk goder:
Det etiske gode = Handlinger, motiver og personer. En handlings riktighet er en nødvendighet, men ikke tilstrekkelig betingelse for etisk gode, også sinnelaget teller med.
Det ikke- etiske gode = Omfatter en rekke goder, som lykke, velferd, frihetsgoder, trygghet osv.
I dentologien operer vi med plikter og rettigheter. Plikter og rettigheter som til en viss grad kan sammenlignes med reglene i et spill. Det forutsettes eller ventes at alle følger reglene. Reglene i et spill definerer et trekk som riktig eller uriktig, men ikke som godt eller dårlig. Når to personer spiller sjakk, er ikke spillets regler – sjakkreglene – oppe til debatt.
Reglene blir ikke endret under spillets gang. Reglene står fast og spillerne må prøve å vinne samtidig som de fullt ut respekterer reglene.
Dentologiske tanker om straff er bygd opp omkring to sterke intuisjoner; personer er ansvarlige for sine handlinger og personer har rettigheter.
