David Ricardo (1772 – 1823) var en britisk politisk økonom, og han regnes som en av de mest innflytelsesrike av de klassiske økonomene sammen med Thomas Malthus, Adam Smith og John Mill. Han var også en politiker, og medlem av parlamentet i Storbritannia og Irland.
David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil hans «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776) dominert den økonomiske tenkingen.
Han var den første virkelige modell byggeren, og lagde abstrakte og logiske modeller basert på deduktive metoder. Han kom med betydningsfulle bidrag innen et utall av økonomiske områder.
Hans viktigste bidragområder er:
- Modellbygging og metodikk
- Arbeidsverditeorien
- Inntektsfordelingsteorien
- Teorien om komparative fordeler (Internasjonal handel)
- Minkende avkastning og avgifter
Innholdsfortegnelse
Ricardos antagelser og forutsetninger:
David Ricardo sine økonomiske teorier bygger på følgende antagelser og forutsetninger:
1. Samfunnet består av tre klasser. Arbeidere, godseiere og kapetalister. Arbeiderne får sin inntekt gjennom lønnn, godseierne gjennom jordleie og kapetalistene gjennom profitten.
2. Arbeidskostnadsteori. Forandring i relative priser over tid forklares med forandringer i arbeidskostnaden målt i timer.
3. Nøytrale penger. En forandring i pengebeholdningen kan resultere i forandringer i det absolutte prisnivået og i det mulige prisnivået. Ricardo var interessert i mulige priser over tid, istedefor de som var forårsaket av forandringer i pengebeholdningen.
4. Faste produksjonskoeffisienter for arbeid og kapital. En gitt kombinasjon av arbeid og kapital «input» kan bli brukt til å produsere en gitt «output»
Input -» Arbeid og kapital -» Output -» Ulikevarer
5. Full sysselsetting. Økonomien sikter på å virke automatisk på full sysselsetting av sine ressurser i det lange løp.
6. Fri konkurranse. Markedet består av mange uavhengige produsenter som tilbyr homogene produkter.
7. Det økonomiske menneske. Individene er rasjonelle og beregnende i deres økonomiske aktiviteter:
- Kapitalistene strever etter høyest mulig profitt
- Godseierne strever etter den høyest mulig jordleie
- Arbeiderne strever etter høyest mulig lønn.
8. Malthus sin befolkningsteori og lønnsfonddoktrine.
Formålet med økonomien
Økonomens hovedformål er å bestemme de lovene som regulerer fordelingen av inntekten mellom samfunnets klasser. Dvs. godseierne, arbeiderne og kapitaleierne.
For å kunne forklare forandringen i fordelingen til samfunnsklassene, fant han det nødvendig å utvikle en teori som forklarte fortjeneste, rente, jordleie og lønn.
Kapetalistenes rolle i økonomien
Kapitalistene har den viktigste rollen i økonomien. De bidrar til virksom fordeling av ressurser, siden de flytter kapitalen til områder med høyest avkastning. Forutsatt at en fullkommen konkurranse råder. Gjennom sparing og investeringer setter de igang den økonomiske veksten.
