Markedssvikt
Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.
Markedsøkonomi
I en ren markedsøkonomi kommuniserer aktørene kun gjennom prismekanismen. Gjennom prisene, og kun gjennom prisene, får produsentene informasjon om konsumentenes ønsker
Forhandlingsøkonomi
Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.
Blandingsøkonomi
John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.
Planøkonomi
Planøkonomi er et økonomisk system hvor staten fastsetter hva som skal produseres, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres.
Styringssystemer i økonomien
Blandingsøkonomiens tro på styring av totaløkonomien har krevd nye metodiske hjelpemidler for å klargjøre sammenhengen mellom tiltak og mål.
Organisering av økonomien
Det finner mange måter å organisere økonomien på. Ytterpunktene er ren markedsøkonomi og planøkonomi. Mellom disse ytterpunktene ligger det som mange betegner som blandingsøkonomi og forhandlingøkonom
Arbeidsledighet
Innenfor markedsøkonomisk tankegang skyldes arbeidsledighet for løye lønninger. Tilbudet av arbeidskraft overstiger etterspørselen. Dette kalles klassisk arbeidsledighet.
Uønsket fordeling av produksjon og inntekt
Siden markedsøkonomien er profittmaksimerende vil kapitalistene investere i de næringene hvor fortjenestemulighetene er størst, og produksjonen vil bli sentralisert til de stedene hvor det er mest lønnsomt å drive
