I budsjettsammenheng eller i forbindelse med kalkulasjoner, vil du kunne ha behov for å beregne “sosiale kostnader” for dine arbeidstakere.
Disse omkostningene vil variere fra bedrift til bedrift avhengig av hvilke ytelser/betingelser som er avtalt for arbeidstakerne.
En tommelfinger-regel kan være at du finner de sosiale kostnadene ved å legge 30 – 40 % på grunnlønn.
Under finner du fremgangsmåten for å beregne disse kostnadene for en ansatt.
Innholdsfortegnelse
Feriepenger
Alle ansatte har krav på 10,2% feriepenger i følge norsk lov. Feriepengene beregnes av brutto årslønn.
Har en ansatt en årslønn på f.eks. kr. 250.000.- vil feriepengene utgjøre: Kr. 250.000 * 0,102 = Kr. 25.500
Arbeidsgiveravgift
Av bruttolønnen til en ansatt må alle arbeidsgivere betale en arbeidsgiveravgift til staten for å ha den ansatte i arbeid. Arbeidsgiveravgiften varierer fra 0% i Finmark og Nord-Troms til 14,1% i f.eks. Oslo og Akershus. Hvor mye arbeidsgiveren må betale varierer med andre ord hvor virksomheten holder til, og er noe som må sjekkes før det er mulig å beregne arbeidsgiveravgiften.
Holder arbeidsgiveren til i Oslo og skal beregne arbeidsgiveravgiften til en ansatt med Kr. 250.000 i bruttolønn, blir arbeidsgiveravgiften: Kr. 25,.000 * 0,141 = Kr. 38.846
Pensjonsforsikring
Alle arbeidsgivere er i dag pliktig å tegne en pensjonsforsikring for sine ansatte. Siden dette er en del av ansettelsesavtalen og lønnsbetingelsene til den enkelt vil denne kostnaden variere fra arbeidsplass til arbeidsplass og kanskje mellom ulike ansatte i samme selskap, noe som skaper problemer når de sosiale kostnadene skal beregnes.
Pensjonsforsikringen regnes fra bruttolønn. Normalt betaler arbeidsgiveren 8 prosent av grunnlønnen i premie (arbeidsgiverandel) for en ytelsesbasert ordning. Har en arbeidstaker en grunnlønn på kr. 250.000 blir pensjonsforsikringen: Kr. 250.000 * 0,08 = Kr. 20.000.
I tillegg må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift av dette, da dette regnes som en “frynsegode” (en del av arbeidstakerens inntekt). Vi må derfor huske på å beregne arbeidsgiveravgift av denne kostnaden også. Arbeidsgiveravgiften blir i dette eksemplet: Kr. 20.000 * 0,141 = kr. 2.820.-
De samlede pensjonsforsikring kostnadene blir dermed:
Premie (arbeidsgiverandel) – Kr. 20.000.-
+ Arbeidsgiveravgift – Kr . 2.820.-
= Total kostnad – Kr. 22.820.-
Yrkesskadeforsikring
Mange bransjer har også krav på yrkesskadeforsikring. Isåfall må også denne kostnaden tas med i beregningen av de sosiale kostnadene. Yrkesskadeforsikringen varierer fra selskap til selskap, så det finnes ingen standard beregningsmåte for denne kostnaden. Kostnaden er avhengig av risiko for skade i den aktuelle bransjen og vil derfor variere betydelig fra bransje til bransje.
Sykefravær
Ansatte blir syke. Må virksomheten ansette en vikar med noenlunde samme lønn påløper det en ekstra kostnad for ansettelsesforholdet som du må ta med i beregningen av de sosiale kostnadene. Denne kostnaden er selvfølgelig avhengig av arbeidstakerens bruttolønn og av hvor stort sykefravær arbeidsplassen har i løpet av et år. Dernest er kostnaden avhengig av lengden av hvert enkelt sykdomstilfelle. Arbeidsgiveren må betale sykepenger for alle ansatte de første 16 dagene av sykeperiode, før trygdekontoret dekker resten.
Har en bedrift f.eks. et sykefravær på 5% av årets 240 arbeidsdager utgjør gjennomsnittlig sykefravær for en ansatt 12 dager per år. Hvis alt dette kommer i arbeidsgiverperioden, vil bedriften måtte betale alt. Hvis sykefraværet medfører at du taper inntekter, må dette beregnes på en annen måte. I dette tilfellet blir den sosiale kostnaden: Kr. 250.000/240*(240*0,05) = Kr. 12.500.-
Sosiale felleskostnader
Dette er “tradisjonelle” sosiale kostnader knyttet til å skape trivsel, samhold, lojalitet og motivasjon blant de ansatte. Klassiske eksempler på slike felles sosiale kostnader er kostnader knyttet til julebord, firmahytte, give-aways, firmaturer o.l. Disse kostnadene varierer fra virksomhet til virksomhet, men normalt finnes en post i regnskapet som angir disse felleskostnadene.
Har f.eks. en bedrift 100 ansatte som har brukt Kr. 500.000.- i ulike felleskostnader i løpet av året, blir den sosiale kostnaden per ansatt: Kr. 500.000/100 = Kr. 5.000.-
Slik beregnes de sosiale kostnadene
Nå som du har skaffet deg en ide om hvilke kostnader som må inngå i beregningen av de sosiale kostnadene kan følgende regnestykke settes opp:
