Innholdsfortegnelse
Hva er aksjonsforskning?
Aksjonsforskning er en hermeneutisk-fenomenologisk retning innen forskning, og kjennetegnes av at den har et empirisk utgangspunkt. Her kombineres handling og forskning i en iterativ prosess, med mål om både å forstå og løse konkrete problemer i en gitt kontekst. Metoden er spesielt populær innen samfunnsvitenskap, utdanning, og organisasjonsutvikling, hvor forskeren samarbeider nært med de som er berørt av problemet for å utvikle løsninger.
Forskeren deltar aktivt
Mens tradisjonell forskning studerer forskningsspørsmålet som en utenforstående forsker, tar aksjonsforskning utgangspunkt i at den som kjenner problemene best må ta en aktiv del i forskningsprosessen. Dette innebærer at såvel forskeren som forskningssubjektene betraktes som medforskere og aktive deltakere i en felles arbeidsprosess. Forskeren sitter her ikke inne med forhåndsformulerte hypoteser som skal bekreftes eller avkreftes ut fra personlige egeninteresser. Utgangspunktet er her en induktiv tilnærming som bygger på et eksplorerende design.
Den nye forskerrollen krever at forskeren:
- Endrer fokus fra å være observatør til å bli samarbeidende deltaker
- Endrer rolle fra å være forskerekspert til å bli lærende forsker
- Leder utviklingsprosesser og deler ansvaret for å finne nye løsninger
Aksjonsforskning kan betegnes som en deltakerorientert og demokratisk prosess som har til hensikt å utvikle kunnskap som deltakerne selv og andre kan lære av. Det er en vitenskapelig metode som bidrar til å produsere anvendelsesorientert, gyldig, normativ og relevant kunnskap (Kildedal, 2005; Reason & Bradbury, 2008).
Formål og målsetning
Formålet med aksjonsforskning er å ha en direkte og umiddelbar påvirkning av forskningsområdet. Målet er å bidra til å finne løsninger på menneskers praktiske problemer i en virkelig situasjon.
Egenskaper ved aksjonsforskning
Begrepet aksjonsforskning kan defineres som:
