4 strategier for brukerdrevet og co-creation innovasjon

Matthew O´Hern og Aric Rindfleisch (2008) skiller mellom fire mulige strategier vi kan velge for å ta i bruk brukerdrevet og co-creation som innovasjonsmetode. Strategiene fremkommer ved å krysstabulere brukerdrevet innovasjon med organisasjonsdrevet co-creation i en todimensjonal matrise: De fire strategiene er: Collaborating Tinkering Co-design Submitting Collabortaion Collaboration, eller samarbeid på norsk, er en: "innovasjonsprosess hvor brukerne (kundene) kollektivt utvikler og forbedrer et produkts kjernekomponenter og underliggende struktur". Som det går frem av figuren over er ”collaboration” den formen for co-creation som gir brukerne størst innflytelse til å bidra med egne ideer og og velge ut de komponentene som bør implementeres i det ferdige produktet eller tjenesten. De mest kjente eksemplene på collaboration finner vi i software bransjen hvor konsepter som Linux og Firefox er utviklet ved bruk av "open source" (åpen kildekode). En vanlig form for collaboration, hvor det er brukeren selv som driver utviklingen av programstrukturen og funksjonene i programmet fremover. Denne åpenheten påvirker også måten intellektuell eiendom håndteres, da mange ”open source” initiativer gjør endringene i programmene gratis for andre brukere. I tillegg til Software utvikling, benyttes ”collaboration” ofte i utviklingen innen bioteknologi, farmasøytiske produkter og medisinsk utstyr. Ved åpen programvareutvikling er det underliggende tilbudet basert på åpne standarder som gir alle kunder (som har de nødvendige ferdighetene) muligheten til å tilpasse produktet fullt ut for å bedre tilfredsstille sine egne unike behov. Samarbeidet gir dermed kunder nesten ubegrenset frihet til å endre det underliggende produktet, og omdanne kunder fra passive brukere til aktive bidragsytere. Videre er samarbeidspartnere ofte ansvarlige for å danne sine egne prosjektteam. Disse teamene eksisterer utenfor de tradisjonelle grensene til firmaet, er organisert på en ikke-hierarkisk måte, og lener seg på et fellesskapsbasert styringssystem som skal evaluere og velge inngangene fra medarbeiderne (O´Hern & RindFleisch 2008). Selv om enkelte individer engasjerer seg i collaboration for å oppnå belønninger (f.eks. forsterke karrieremuligheter eller oppnå status eller anerkjennelse), blir de fleste samarbeidspartnerne drevet av en sterk filosofisk tro på betydningen av sitt arbeid, og med en dyp glede av å bidra med deres tanker og ideer. Tinkering Tinkering er en: "innovasjonsprosess hvor kundene foreslår endringer til et kommersielt tilgjengelig produktet, og hvor noen noen av disse endringene blir tatt til følge i de påfølgende produktutgivelsene". Tinkering ligner Collaboration ved at strategien tillater brukere å ha en påvirkning på produktet og dens livsløp. Selv om disse endringene kan resultere i kreative utfall, gir firmaer sjelden noen gang sluttbrukerne assistanse ved å gjøre disse endringene. Bedrifter som tar i bruk ”Tinkering” beholder vanligvis en betydelig grad av kontroll over valget av disse bidragene. For tiden er Tinkering mest synlig i dataspillindustrien, der brukergenererte bidrag ikke bare har høy toleranse, men er aktivt oppmuntret. For eksempel inviterer mange spillprodusenter brukere til å gjøre endringer. Dette kan være alt fra inkrementelle endringer, for eksempel redigeringer på en karakters fysiske utseende til mer radikale innovasjoner, for eksempel skapelsen av et helt nytt dataspill. For å hjelpe brukerne til å gjøre disse endringene, gir flere dataspillprodusenter kunder gratis eller lavprisdesignverktøy som ligner eller til og med er identiske med dem som brukes av deres interne programvareutviklere. Denne strategien fører ofte til uventede og innovative kreasjoner, utbredt adopsjon av andre spillere, og suksess på markedet for firmaet som produserte basisspillet. For eksempel er over 90% av innholdet i det vellykkede dataspillet, The Sims, generert av tinkerer-baserte modifikasjoner (O´Hern & RindFleisch 2008). Bidrag fra ”Tinkerers” er imidlertid ikke kun begrenset til dataspill. Tinkering er også ganske vanlig i andre informasjonsbaserte produkter, for eksempel digital musikk og individuelt tilpassede nettbaserte applikasjoner. For eksempel, ledende internettselskaper som Google og Amazon tilbyr åpen tilgang til deres applikasjonsprogram. Forbrukerne kan kombinere disse åpne applikasjonsprogrammene med data fra tredjeparter eller selvskrevet innhold for å generere innovative, hybride kreasjoner kjent som "mashups". Google har også en direkte fordel, som kommer fra innsatsene til brukeren, da de endringene de gjør, gir en nesten kontinuerlig strøm av nytt innhold som forbedrer produktfunksjonaliteten og bidrar til å skille Google fra konkurrentene. I kontrast til ”Collaboration” har kundene ikke uhindret tilgang til produktets kildekode. Dette er et viktig punkt, fordi firmabasert kontroll over det underliggende produktet og dets kildekode begrenser omfanget av produktforbedringer som brukeren kan utvikle. I tillegg må de vanligvis signere en sluttbrukeravtale. Dette betyr at bedrifter har mulighet til å tilbakekalle deres rettigheter til å bruke utviklingsverktøy og kan begrense deres evne til å dele sine kreasjoner med andre brukere. Co-design Co-design er en: "innovasjonsprosess der en relativt liten gruppe brukere (kunder) gir selskapet det meste av sitt nye produktinnhold eller design, mens en større gruppe brukere (kunder) bidrar til å velge hvilket innhold eller design som skal vedtas av selskapet". Et av de beste eksemplene på co-design er den internettbaserte klesprodusenten Threadless. Dette firmaet søker aktivt orginale T-skjorte design fra nåværende og potensielle kunder og inviterer deres omfattende nettverk av online kunder til å evaluere og velge en kort liste over potensielle nye produkter (O´Hern & RindFleisch 2008). Co-design prosessen starter med kundene som oppretter nye design og sender inn sitt innhold til et sentralt knutepunkt (for eksempel selskapets nettside). Deretter vurderer et nettverk av interesserte kunder disse bidragene og velger (vanligvis via elektronisk avstemning) de designene de finner mest tiltalende. Basert på disse vurderingene bestemmer firmaet hvilke produkter det skal produsere og markedsføre. I motsetning til Tinkering, hvor kundene har betydelig breddegrad når det gjelder å endre baseproduktet, dikterer firmaer som er involvert i co-design vanligvis det presise formatet som bidraget må følge. For eksempel, bidrag til Threadless må sendes ved hjelp av en firmautstedt mal, kan bare inneholde begrenset tekst, og kan bare velge mellom åtte sanksjonerte farger. På grunn av disse begrensningene er bidrag fra co-design betydelig mer faste og begrenset i forhold til enten ”Collaboration” eller ”Tinkering” (O´Hern & RindFleisch 2008). I kontrast, gir co-design kundene betydelig autonomi i forhold til utvelgelsesprosessen. For eksempel blir bidragene som Threadless printer ut som nytt T-skjorte-design, valgt utelukkende av vurderinger gitt av sine kunder. Men av og til, inviterer Threadless bestemte designere til å designe klær, og dermed går rundt sin typiske utvalgsprosess. Co-designing innebærer et nivå av kundeautonomi over innholds valg som faller et sted midt i mellom ”Collaboration” og ”Tinkering”. Fra et firmas perspektiv ser co-designing ut til å tilby flere fordeler. Viktigst av alt, bør denne tilnærmingen dramatisk redusere et firmas kostnader i forhold til å utvikle sine egne originale design eller kreativt innhold, da denne funksjonen i stor grad er outsourcet til kunder. I tillegg bistår kundene firmaet aktivt ved hjelp av både nytt innhold og valg av innhold som skal vises i fremtidige produktutgivelser, bør firmaene redusere sine syklustider og lansere nye produkter raskere i forhold til tradisjonelle prosesser. I motsetning til Collaboration og Tinkering er co-designing en tilnærming hvor både høyt kvalifiserte og mindre dyktige kunder kan delta fritt. Dermed tilbyr de sin brede kundebase en sterk stemme i designvalg og en følelse av kollektiv identitet. I tillegg til å ta for seg en førlasering evaluasjon gjort av sitt store nettverk av kunder, bør co-design redusere risikoen for produktsvikt, unngå drastiske prisnedganger og minimere lagerkostnader. Selv om fordelene med co-design er store, er det også betydelige utfordringer ved gjennomføre denne tilnærmingen. For det første kan bedriftene oppleve vanskeligheter med å tiltrekke seg en kritisk masse med kunder som er stor nok til å sikre at de får tilstrekkelig høy kvalitet på innholdet. Denne utfordringen kan være spesielt stor for firmaer der konkurrentene allerede har etablert co-design initiativer. Selv om kundene i utgangspunktet kan bli fascinert av denne tilnærmingen, kan presset på å måtte sende inn og stemme på design raskt føre til mindre deltagelse (O´Hern & RindFleisch 2008). Submitting Submitting er en: "innovasjonsprosess der brukerne (kundene) direkte kommuniserer ideer for nye produkttilbud til et firma". Innsendinger er differensiert fra tradisjonelle former for kundeforespørsel (for eksempel fokusgrupper, undersøkelser, sporingsstudier, etc.) av både graden av kundeinnsats som kreves og av arten av innspillet som kundene gir til firmaet. I motsetning til de fleste tradisjonelle former for kundeforespørsel, som bare ber kunder om å gi svar på et sett av forhåndsbestemte spørsmål, krever ”Submitting” at kundene skal bruke betydelig energiutvikling for å konkretisere ideer for nye produkttilbud. I tillegg til at tradisjonelle kundehenvendelser nærmer seg kunder kun i konseptideer og evalueringfasen, krever ”submitting” ofte at kunder skal oversette generelle ideer til veldefinerte prosesser, detaljerte grafiske beskrivelser eller arbeide med nye produktprototyper (O´Hern & RindFleisch 2008). Selv om ”submitting” ligner co-design (begge typer co-creation gjør det mulig for kundene å direkte bidra med sine egne nye ideer og løsninger), adskiller det seg fra co-design, fordi firmaet ved innsending beholder full kontroll over utvelgelsesprosessen. Bedrifter som tar i bruk denne formen for medskaping, krever aktivt innspill fra enten nåværende eller potensielle kunder. Denne oppfordringen skjer ofte i form av online invitasjoner til kundegenerert innhold. For eksempel sponser den svenske elektronikkprodusenten Electrolux en årlig konkurranse som heter "Designlab" der deltakerne blir bedt om å sende tekniske design og produktprototyper for banebrytende husholdningsapparater. Dette initiativet tiltrekker seg tusenvis av oppføringer på tvers av flere titalls land. Fra disse velger Electolux et liten gjeng med finalister og inviterer dem til et seksdagers, sponset retrett, hvor de deltar i workshops, presenterer sine oppfinnelser og konkurrerer om pengepremier. ”Submitting” starter med kundene som bidrar med detaljerte nye produktideer, løsninger eller prototyper. Basert på disse inngangene, bestemmer firmaet hvilke ideer som skal videreutvikles, testes og til slutt lanseres. Sammenlignet med de tre tidligere formene co-creation representerer ”submitting” det laveste nivået av kundestyring (firmaet dikterer formatet som bidragene må følge og har også full makt til å velge hvilke kundebidrag som skal vedtas). I tillegg søker mange bedrifter å beholde kontrollen ved å insistere på at kundene frigjør sine juridiske rettigheter til produktene de bidrar med å utvikle. Sammenlignet med mer tradisjonelle former for kundeinnspill gir ”Submitting” brukeren en sterkere stemme i produktutviklingsprosessen og gir dem mulighet til å dele sin kunnskap og kreative ferdigheter direkte med produktutviklingsteamet. Dette gir virksomheten flere fordeler. For det første antyder dokumentasjon fra store firmaer som Intuit og Procter & Gamble at denne tilnærmingen kan føre til en betydelig reduksjon av tiden som kreves for å utvikle et nytt produkt og en økning i innovasjonsnivået (Cook 2008). Submitting gir også kundene fordeler (økt selvbilde og økt sosial status) som er i stor grad fraværende hos mer tradisjonelle kundeforesprøsel metodene. Denne formen for co-creation gir bedrifter mulighet til å engasjere seg og ha dypere dialoger med kunder som vanligvis svinger unna mer tradisjonelle forskningsforespørsler (O´Hern & RindFleisch 2008). Som de tre andre tilnærminger innebærer bruken av submitting også en rekke utfordringer. Sammenlignet med de tre andre variantene, kan submitting muligens resultere i minst innovative produkter på grunn av sitt minimale nivå av kundestimulering. På grunn av disse forholdene kan kunden føle seg mindre knyttet til både firmaet og andre kunder sammenlignet med collaboration, tinkering eller co-design, og kan sakte miste egen motivasjon til å samarbeide aktivt med firmaet kontinuerlig (O´Hern & RindFleisch 2008). Bedrifter som er interessert i å ta i bruk denne tilnærmingen, kan oppleve vanskeligheter med å beholde en aktiv kundebase. Derfor er det viktig at virksomheten anerkjenner bidrag fra kundene (for eksempel med økonomiske belønninger, rosende ord). Uten denne typen gjensidighet, er det mulig at kundene kan føle seg utnyttet og komme til å se på dette som en-sidig utveksling i stedet for som et tilfredsstillende toveisforhold (Oliver 2006). Kanskje enda viktigere, bedrifter som ønsker å vedta denne tilnærmingen, kan synes det er ganske vanskelig å kontinuerlig tiltrekke nye bidragsytere til sine initiativer (O´Hern & RindFleisch 2008). Fordi hver kunde kun har et begrenset antall nye produktløsninger å tilby, kan det være enda viktigere å tiltrekke nye bidragsytere enn å beholde etablerte deltakere. Videre bør den vellykkede opprettholdelsen av eksisterende bidragsytere øke firmaets evne til å identifisere og rekruttere nye bidragsytere via positiv word of mouth (Mathwick, Wiertz og De Ruyter 2007). Kilder: Mathwick, C., Wiertz, C., Ruyter, K.D. 2007. “Social Capital Production in a Virtual P3 Community,” Journal of Consumer Research O´Hern, M., Rindfleisch, A. 2008. ”Customer Co-creation: A Typology and Research Agenda” https://www.researchgate.net/profile/Matt_Ohern/publication/269102680_Customer_CoCreation/links/548083120cf263ee1adf994f.pdf Oliver, R.L. 2006. “Co-Producers and Co-Participants in the Satisfaction Process: Mutually Satisfying Consumption”

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
nsid	session	This cookie is set by the provider PayPal to enable the PayPal payment service in the website.
tsrce	3 days	PayPal sets this cookie to enable the PayPal payment service in the website.
x-pp-s	session	PayPal sets this cookie to process payments on the site.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
d	3 months	Quantserve sets this cookie to anonymously track information on how visitors use the website.
l7_az	30 minutes	This cookie is necessary for the PayPal login-function on the website.
swpm_session	session	This cookie is set by the Simple WordPress Membership Plugin. This cookie is used for membership login session and to provide access to the protected content on the website.This cookie keeps the login records so user don't want to authorise each time while moving to next page.
_gat	1 minute	This cookie is installed by Google Universal Analytics to restrain request rate and thus limit the collection of data on high traffic sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
_ga	2 years	The _ga cookie, installed by Google Analytics, calculates visitor, session and campaign data and also keeps track of site usage for the site's analytics report. The cookie stores information anonymously and assigns a randomly generated number to recognize unique visitors.
_gid	1 day	Installed by Google Analytics, _gid cookie stores information on how visitors use a website, while also creating an analytics report of the website's performance. Some of the data that are collected include the number of visitors, their source, and the pages they visit anonymously.
__gads	1 year 24 days	The __gads cookie, set by Google, is stored under DoubleClick domain and tracks the number of times users see an advert, measures the success of the campaign and calculates its revenue. This cookie can only be read from the domain they are set on and will not track any data while browsing through other sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
anj	3 months	AppNexus sets the anj cookie that contains data stating whether a cookie ID is synced with partners.
c	20 years	This cookie is set by Rubicon Project to control synchronization of user identification and exchange of user data between various ad services.
CMID	1 year	Casale Media sets this cookie to collect information on user behavior, for targeted advertising.
CMPRO	3 months	CMPRO cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking, and for targeted advertising.
CMPS	3 months	CMPS cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking based on user's website visits, for displaying targeted ads.
IDE	1 year 24 days	Google DoubleClick IDE cookies are used to store information about how the user uses the website to present them with relevant ads and according to the user profile.
mc	1 year 1 month	Quantserve sets the mc cookie to anonymously track user behaviour on the website.
test_cookie	15 minutes	The test_cookie is set by doubleclick.net and is used to determine if the user's browser supports cookies.
uuid	3 months	MediaMath sets this cookie to avoid the same ads from being shown repeatedly and for relevant advertising.
uuid2	3 months	The uuid2 cookie is set by AppNexus and records information that helps in differentiating between devices and browsers. This information is used to pick out ads delivered by the platform and assess the ad performance and its attribute payment.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
CMTS	3 months	No description
cocat1	session	No description
cscat1	session	No description
KHcl0EuY7AKSMgfvHl7J5E7hPtK	20 years	No description available.
LANG	9 hours	No description
sc_f	5 years	No description available.