Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 24 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Profittens størrelse representerer størrelsen på kapitalistenes utnytting av arbeidernes arbeidskraft mener Marx. Han sammenligner kapitalistenes avlønning av arbeidernes arbeidskraft med oldtidens slavesamfunn og middelalderens føydalisme. «Overalt hvor endel av samfunnet har fått monopol over produksjonskraften», sier Marx « må arbeiderne, fri eller ufri, yte arbeid  utover den arbeidstiden som er nødvendig for å underholde ham selv, for å produsere livsmidler for eieren av produksjonskraften, enten eieren er en slaveeier, føydalherre, godseier eller kapitalist. Ved slavearbeidet syntes det at alt arbeid var ubetalt arbeid. I middelalderens føydalsamfunn fremgår det imidlertid klart at arbeideren dels arbeider for seg selv, dels for godseieren. Ved lønnsarbeid synes til og med merarbeidet eller det ubetalte arbeidet å være betalt. Det som gjør det riktig å hevde at det foregår en økonomisk utnytting av arbeidskraften i alle de tre økonomiene, mener Marx, er at arbeiderne i alle tre systemene produserer mer verdi enn de blir betalt for. Arbeideren utfører merarbeid som han ikke får vederlag for. Han produserer en større verdi i varer enn det han får i lønn, fordi lønnen holdes akkurat stor nok til å holde liv i ham eller henne og familien. Dette er urettferdig sier Marx. For kapitalisten profitterer på en annen persons arbeidsinnsats.

For å illustrere hvordan Marx mener profitten blir skapt, skal jeg ta et eksempel. La oss si at en person jobber på en fabrikk som produserer hammere. Han arbeider 10 timer pr. dag, og klarer i løpet av denne tiden å produsere 100 hammere. Han får betalt i form av en timeslønn, f.eks. 10 kr. pr time. Han som eier fabrikken får solgt hammerne arbeideren har produsert for kr. 5.- pr. stk.

Ut i fra disse opplysningene kan vi sette opp følgende tabell:

Verdiskapning pr. dag –      100 stk. hammere av Kr. 5.-                       = Kr. 500.-

Lønn pr. dag                        10 timer à kr. 10                                          = Kr. 100.-

«Merverdi» – profitt til kapitaleieren                                                     = Kr. 400.-

Som vi ser skaper arbeideren en verdi på kr. 500.- pr. dag, men får kun en lønn som tilsvarer 1/5 – del av denne verdiskapningen. 4/5-deler av verdiskapningen beholder eieren av produksjonskraften. Gjør vi dette om til arbeidstid kan vi si at arbeideren får betalt for de to første timene han arbeider, og at han jobber de siste 8 timene gratis for kapitalisten. Kapitalisten kjøper en arbeidskraft som gir en verdiskapning som betaler seg inn i løpet av to timer.

For å få et riktig bilde av hvor stor profitten blir, må vi også ta med avskrivning av den kapitalen som er investert, og de råvarene som har gått med i produksjonen av produktet.

  De produserte varers salgsverdi (Bytteverdi)

– Lønn

– Direkte materialkostnader (Råvarer og andre lignende variable kostnader.)

– Avskrivning av investert kapital (Faste kostnader)

= Profitt

Arbeidskraften gir kapitalen verdi.

Marx mener at kapital først får verdi når vi kan relatere kapitalen til arbeidskraften. Marx mener at en «ting» kun kan øke i verdi, ved at det legges ned menneskelig arbeidskraft i «tingen». For at kapitalen skal vokse, gi profitt, må noen alltid arbeide gratis. Dvs. at de ikke får betalt for hele arbeidsdagen, men kun deler av den.

Utbyttingsgraden/merverdiraten beregnes slik:

Hvordan kan merverdien økes ?

Marx mener at merverdien kan økes på to måter:

1. Øke produksjonen av absolutt merverdi:

Merverdien arbeidskraften produseres kan økes ved å forlenge arbeidsdagen.

2. Øke produksjonen av relativ merverdi:

Teorien om produksjon av relativ merverdi går ut på å redusere tiden det tar arbeideren å tjene inn sin lønn, slik at større deler av arbeidsdagen går med til å produsere merverdi (profitt). Med andre ord; forbedre produksjons-effektiviteten.

Er det rettferdig at kapitalistene skal beholde merverdien ?

Marx fremstilling av hvordan profitten skapes reiser naturlig nok spørsmålet om all kapitalistisk profitt er urettferdig. For den eneste måte den kan oppstå på, synes å være at kapitalisten utnytter arbeiderne. De som er uenige med Marx, prøver å forsvare kapitaleierens rett til profitt ved å peke på at kapitalisten selv har gjort en arbeidsinnsats først ved å samle seg nødvendig startkapital, og derfor bør han også få et vederlag for den risiko han løper ved å investere sine kapitalreserver i produktive foretak, som kan bli en blomstrende bedrift, eller ende med ruin. Vi synes å bli stående med slike spørsmål som: Er det riktig å si at arbeidere blir utnyttet hvis lønnen er mindre enn den fulle verdi av det de skaper ved sitt arbeid? Stammer kapitalistenes profitt i sin helhet fra den merverdien som består i forskjellen mellom det arbeiderne skaper og det arbeiderne mottar? Vi må også ta med i betraktning at kapitalisten må reinvestere deler av overskuddet for at bedriften skal vokse, noe som i neste hånd kommer arbeiderne til gode.

Oppsumering av Marx arbeidsverditeori

Marx arbeidsverditeori går i korthet ut på at arbeidet er opphavet til økonomisk verdi. Det er mengden av det arbeidet arbeideren har lagt ned gjennom sin bearbeidelse av råmateriale, og arbeidskraftens skjeldenhet/ effektivitet som avgjør hvilken lønn han får. Arbeidet er også det riktige verdimålet på en vare, mener Marx. Den pris en var oppnår på markedet, er avhengig av tilbudet og etterspørselen. Men Marx skjeldner mellom markeds-prisen fra den «virkelige verdien». Hvordan finner vi den ? Svaret er igjen arbeid, sier Marx, og henviser til Adam Smith. Verdien av en vare, sier Smith, er avhengig av den arbeidsinnsatsen en person er villig til å gjøre for å få tak i den. Arbeidet er «den eneste endelige og virkelige målestokk som enhver vares verdi alltid og overalt kan bedømmes og sammenlignes ut fra. Det er varens virkelige pris».

Denne artikkelen og resten av artiklene i denne artikkelserien kan lastes ned og leses som en e-bok ved å klikke her !

Klikk her hvis du ikke fant svaret på det du lurte på
Topp20
Siste 20
Nye serier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Marx verditeori – en arbeidsverditeoriNyklassisk økonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi
  • DEL
    Denne artikkelen er skrevet av Kjetil Sander. En entrepenør og forretningsutvikler som har etablert en rekke selskaper de siste 20 årene. Samtidig som har han lang styre- og topp-leder erfaring. Han er utdannet Diplom økonom / markedsfører fra BI/NMH, og jobber til daglig som daglig leder i OnNet. På hobbybasis er han i tillegg ansvarlig redaktør for eStudie.no. Les mer.