Hvilke problemer og løsninger man ser i økonomien henger sammen med hvilket perspektiv man ser økonomien i fra. Her går hovedskillet mellom mikro- og makroøkonomi.
Mikroøkonomi
Mikroøkonomi tar utgangspunkt i de enkelte aktørene i økonomien. Aktørene i mikroøkonomien er vanligvis:
- Konsumentene, som også er arbeidere. Disse selger sin arbeidskraft til bedriftene, og for denne arbeidsinntekten får de en lønn. Denne arbeidsinntekten (lønnen) kjøper konsumenten varene som bedriftene produserer. I varehandelen er derfor konsumentene etterspørrerne og bedriftene tilbydere.
- Produsentene, også kalt bedriften. Produsentene kombinerer arbeidernes arbeidskraft med andre produksjonsfaktorer som i siste instans frembringer varer og tjenester som konsumentene kjøper. På arbeidsmarkedet er produsentene etterspørrere og konsumentene tilbydere.
- Den offentlige sektor. Dvs. staten og kommunene. Staten er en betydelig kjøper av både arbeidskraft og varer. Videre vil det offentlige gjennom reguleringer, avgifter, skatter, subsidier, påbud, forbud, o.l. påvirke markedet og prisene som konsumentene og produsentene må betale.
- Utlandet.Ved å studere de enkelte aktørenes adferd, innenfor forskjellige marked mesige omgivelser, prøver man å finne forklaringer på hva som bestemmer pris og omsatt kvantum i de forskjellige markedene.
Mikroøkonomi kalles derfor ofte for pristeori eller verdsetting teori.
Viktige begreper i mikroøkonomien er etterspørsel og tilbud etter varer og tjenester i et marked.
Makroøkonomi
I motsetning til mikroøkonomien tar makroøkonomien først og fremst sikte på å studere sammenhengene mellom de store aggregatene i økonomien. De store aggregatene i økonomien er nasjonalprodukt, sysselsetting, konsum, investeringer, eksport, import, prisnivå, rentenivå m.m. Siden makroøkonomi først og fremst prøver å forklare størrelsen på nasjonalproduktet, og derigjennom nasjons inntekten, kalles makroøkonomi av og til også for inntektsteori.
Makroøkonomien ser på samspillet mellom alle transaksjonene i økonomien, altså på alt som kjøpes og selges, på alt som spares og på alt som investeres osv. Når man på denne måten ser på økonomien under ett, viser det seg at en rekke sammenhenger som gjelder i vår personlige økonomi ikke gjelder for økonomien som helhet. Det som er en sannhet innenfor mikroøkonomien, kan derfor være en usannhet sett fra et makroøkonomisk perspektiv. Det er derfor ofte umulig å trekke analogier mellom mikroøkonomiske og makroøkonomiske resonnementer.
En hovedforskjell på mikro- og makroøkonomi er at mikroøkonomien bestemmer de relative prisene, mens makroøkonomien bestemmer prisnivået i økonomien.
Tidsperspektiv
Uansett om man velger å se økonomien fra et mikroøkonomisk eller et makroøkonomisk perspektiv, kan vi studere utviklingen fra ulike tidsperspektiv. Det er vanlig å skille mellom følgende tidsperspektiv:
– Kort sikt : 1 – 2 år
– Mellomlang sikt : 3 – 5 år
– Lang sikt : Over 5 år
Setter vi de ulike økonomiske- og tids mesige perspektivene inn i en matrise, kan man velge å angripe økonomien fra seks ulike perspektiver.
Nivå \ Tid | Kort sikt | Mellomlang sikt | Lang sikt |
Microøkonomi | A | B | C |
Makroøkonomi | D | E | F |