Hva er uførhet?
Når uførhet og funksjonshemming omtales i dagliglivet, brukes mange forskjellige ord og uttrykk. De mest sentrale begrepene vedrørende uførhet er uførhet, som defineres som invaliditet.
SNL definerer begrepet uførhet slik:
“Uførhet, tilstand av nedsatt arbeids- eller ervervsevne som følge av sykdom, ulykke eller medfødt skade”.
Tidligere ble begrepet invaliditet mest brukt om personer som var livsvarig arbeidsudyktige på grunn av ulykke skader eller medfødte skader. Idag brukes samlebegrepet uførhet.
Uførhetsbegrepet har idag fått stor sosial-, helsefaglig- og økonomisk betydning i offentlig trygd og privat forsikring. Begrepet defineres og praktiseres imidlertid forskjellig i forskjellige ordninger, og reglene er fastsatt delvis i lovverket, forskrifter og forsikringsvilkårene.
Hva er uføretrygd?
Uføretrygd er en varig ytelse som tar sikte på å:
sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte.
Et vilkår for rett til uføretrygd er at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre arbeidsevnen. Videre er det et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst halvparten (Personskadeadvokater).
