Trekomponentmodellen (holdninger)

Hva er trekomponentmodellen (ABC-modellen)?

Trekomponentmodellen, også kjent som trefaktormodellen, er den mest brukte holdnings modellen. Modellen sier av en holdning består av tre komponenter som tilsammen utgjør holdningen.

Disse tre komponentene er:

• Kunnskapsdel (Kognisjon) – Denne komponenten refererer til tanker, meninger, tro, erfaringer og kunnskap som en person har om et holdningsobjekt. Komponenten utgjør all faktakunnskap og tidligere erfarringerr vi har gjort om noe. Dette er den objekte delen av holdningen vår.
  Eksempel: Hvis en person har en positiv holdning til elektriske biler, kan deres kognitive komponent inkludere troen på at elektriske biler er miljøvennlige og økonomiske i drift.

• Følelsedel (Emosjon) – Den følelsesmessige delen (affekt) av holdningen referer til følelsene eller emosjonene en person har til et holdningsobjekt. Denne komponenten er ikke basert på egne kunnskaper og erfaringer, men på subjektiv synsing og følelser for et holdningsobjekt.
  Eksempel: Samme person kan ha positive følelser som begeistring eller glede når de tenker på elektriske biler.

• Handlingsdel (Konasjon) – Denne komponenten forteller hvilke handlinger vi er predisponert til å gjøre, basert på den kunnskapen og de følelsene vi har til holdningen. Komponenten refererer til personens adferdstendens (sannsynlighet for handling). Det vil si hvordan en person er tilbøyelig til å handle eller oppføre seg mot et holdningsobjekt.
  Eksempel: Personen kan være tilbøyelig til å kjøpe en elektrisk bil eller delta i aktiviteter som fremmer bruken av elektriske biler.

Modellen hjelper oss å forstå hvordan holdninger dannes, vedlikeholdes og endres. Trekomponentmodellen gir oss en helhetlig forståelse av holdninger ved å integrere tanker, følelser og handlinger, og kan være nyttig for å designe strategier for holdningsendring i ulike sammenheng.

ABC-modellen

Modellen kalles også ABC – modellen, der A står for affekt eller følelser, B for atferd (behaviour) og C for kognisjon (cognition). Modellen kan fremstilles slik:

Trekomponentmodellen er basert på en forståelse av at en holdning er en kombinasjon av tre (begrepsmessig) separate reaksjoner på en bestemt hendelse, et bestemt fenomen eller et bestemt objekt (en annen person). Det skilles mellom:

1. kognitive (tankemessige) reaksjoner,
2. affektive (følelsesmessige) reaksjoner,
3. atferdsmessige reaksjoner.

Mange mener at den emosjonelle komponenten er den viktigste. Andre mener at det er den kognitive komponenten som er avgjørende. Om det er de følelsesmessige sidene eller kunnskapen om et objekt som er det avgjørende kan diskuteres. Det er også mulig å argumentere for at kognitive delen av holdningen er overflaten av holdningen og at den sanne holdningen først kommer til syne gjennom handlingen (konasjon).

Forskerne som støtter denne tilnærmingen til holdninger etter trekomponentmodellen, mener at en person ikke har noen holdning før vedkommende forholder seg til en hendelse, et fenomen eller et objekt på en evaluerende måte. Det vil si at vedkommende gjennom det han eller hun tenker (kognitivt), føler (affektivt) eller sier og gjør (atferd), vurderer hendelsen, fenomenet eller objektet på bestemte måter.

Atferd (atferdsdisposisjon)

Gjennom å forholde seg til et objekt – enten dette skjer åpent slik at alle kan se det, eller det skjer på måter som ikke er synlig – vil individet kunne utvikle en tendens (disposisjon) som sier noe om hvordan vedkommende vil møte samme objekt i framtiden. En holdning kan derfor beskrives som en atferdsdisposisjon.

Handlingskomponenten, også kjent som atferdskomponenten, viser til hensikten bak en handling (intensjon/vilje). Den viser gjennom handlinger hvilken holdning vedkommende har til holdningsobjektet. Den referer til personens observerbare atferd overfor holdningsobjektet, og/eller hva personen sier og hevder om sine handlinger overfor objektet.

Følelser (affektive komponenten)

Følelseskomponenten dreier seg om følelser og affekter og kan for eksempel komme til uttrykk gjennom sympati – eller antipatireaksjoner. Videre gir denne komponenten uttrykk for om vi oppfatter objektet som behagelig eller ubehagelig, om vi liker eller misliker det osv. Følelsene vi har til et gitt objekt, kan med andre ord variere fra det ekstremt positive til ekstremt negative.

Den affektive komponenten har igjen tre underdimensjoner (Schiefloe 2003 s. 143):

1. retning – angir holdningenes retning, med en skala fra positiv til negativ.
2. styrke – intensiteten eller styrken i engasjementet.
3. sentralitet – hvor viktig en synes at det aktuelle temaet er.

Kognisjon (kognitiv komponent)

Den kognitive komponenten i en holdning utgjøres av de oppfatningene av virkeligheten som holdninger bygger på. Den gir utrykk for den tankemessige delen av holdningen, og gjelder særlig den faktamessige delen: Er dette sant eller usant? Denne komponenten kan også omfatte en vurdering av hva som er den mest hensiktsmessige holdningen til objektet.

Hvordan beskrive en holdning?

Tar vi utgangspunkt i trekomponentmodellen som betrakter en holdning som tre avhengige kompontenter, kan vi beskrive en holdning ut i fra fire grunnleggende karakteristiska:

1. Vi slutter oss til holdningen ut fra hvordan et individ oppfører seg.
2. Holdninger er rettet mot et psykologisk objekt eller kategori.
3. Holdninger er lært, og fordi de er lært kan de også endres.
4. Holdninger påvirker atferd: Å inneha en holdning til et objekt, gir en grunn til å oppføre seg på en bestemt måte overfor dette objektet.

Skal vi f.eks. forklare hvilken holdninger en person har til Kvikk-Lunsj ved bruk av trekomponent-modellen, kan dette gjøres på følgende måte:

Konative holdninger: Positiv holdning til kvikklunsj, men slanker seg – kjøper derfor ikke sjokoladen.
Emosjonelle (Affektive) holdninger: Forbinder kvikk-lunsj med påske, snø, ski, appelsin, ”nasjonalfølelse”.
Kognitiv: Sjokolade inneholder …. (kunnskap om produktet). Turistsjokolade #1

Anvendelser av trekomponentmodellen

Markedsføring

1. Kognitiv: Informasjonskampanjer som fokuserer på fordelene ved et produkt for å påvirke forbrukernes tro.
2. Affektiv: Reklame som bruker emosjonelle appeller for å skape positive følelser mot et produkt.
3. Atferdsmessig: Salgskampanjer og rabatter som oppmuntrer til kjøpshandlinger.

Helsekampanjer

1. Kognitiv: Utdanningsprogrammer som gir informasjon om helserisikoer og fordeler.
2. Affektiv: Kampanjer som bruker følelsesladede budskap for å skape bekymring eller håp.
3. Atferdsmessig: Intervensjoner som oppfordrer til sunnere livsstilsvalg, som å delta i treningsprogrammer.

Organisasjonsatferd

1. Kognitiv: Opplæring som forbedrer ansattes kunnskap om organisasjonens mål og verdier.
2. Affektiv: Skape et positivt arbeidsmiljø for å fremme positive følelser blant ansatte.
3. Atferdsmessig: Innføre belønningssystemer som motiverer ønsket atferd.