Innholdsfortegnelse
Hva er et testament?
Et testament er et dokument som forklarer hva som skal skje med ens formuesgoder etter man er død. Hvordan et gyldig testament skal skrives reguleres av arveloven.
Er arvingene enige kan testamentet fravike arvelovens regler. F.eks. kan livsarvingene, ektefelle og samboers rett til pliktarv fravikes hvis de aksepterer endringene og skriver under i testamentet på at de fraviker sin lovbestemte pliktarv.
Se artikkelen “arv og arveregler” for nærmere informasjon om disse reglene.
Testator
Den som skriver testamentet kalles testator. For at testamentet skal være gyldig må testator være myndig (18 år) og ved sine “fulle fem”. Skrives testamentet når testator er påvirket av alkohol, narkotika, sterke medikamenter, demens eller er “sinnssyk” gjelder testamentet ikke.
Imidlertid er ikke sinnssyke og sterkt sjelelig svekkede personer absolutt avskåret fra å skrive testament, men det må da være usannsynlig at sinnstilstanden har hatt noen betydning for innholdet i testamentet.
Hvis en testator er mentalt svekket eller på vei til å bli dement, bør man få en lege til å vurdere tilstanden og skrive en legeattest for å sørge for at testamentet blir ansett som gyldig.
Testamentet vil også være ugyldig dersom testator har blitt utsatt for tvang, svik eller utilbørlig påvirkning. Mas og overtalelse er tillatt, mens grensen trekkes mot systematisk påvirkning med utnyttelse av innflytelse. Bygger den som testamenterer på et uriktig faktum – villfarelse – kan også dette medføre ugyldighet.
Selvstendig og gjensidig testament
Vi skiller mellom selvstendige og gjensidige testament. Skriver testatoren om hva som skal skje med sin egen formue kalles dette et selvstendig testament. Det andre alternativet er å skrive et gjensidig testament. Et gjensidig testament vil si at to personer disponerer til fordel for hverandre i samme testament. Dette er vanlig for samboere og ektefeller, spesielt hvis de er barneløse eller har barn som ikke kommer fra deres ekteskap eller samboerskap.
Vanligvis vil en ektefelle eller samboer som har arvet i medhold av et gjensidig testament, fritt kunne disponere over formuen mens hun eller han lever, uten at slektningene til den avdøde kan protestere. Skriver man et gjensidig testament bør testamentet også angi om den gjenlevende kan gjøre om testamentet eller ikke (se arvepakt lenger ned).
Testament skrives for å forebygge konflikter
Den viktigste årsaken til at mange velger å skrive et testament er ikke fordi de ønsker å styre hva som skjer med deres formue etter deres død, men for å unngå at det oppstår konflikter innad i familien etter ens død. Et godt gjennomtenkt testament forebygger slike konflikter ved at konflikt grunnlaget tas vekk i testamentet.
Hvem må og bør skrive testament?
Har man ingen legalarvinger i følge arveloven, dvs. egne barn, ektefelle eller samboer, må man skrive testament for å unngå at arven går til fjerne slektninger eller staten hvis man heller ikke har fjerne slektninger.
Har man legalarvinger bør man skrive et testament hvis man ønsker at samboeren skal arve mer enn det som følger av arvelovens regler eller hvis man ønsker å tilgodese barn eller ektefelle med mer enn det arvelovens regler tilsier. Det samme gjelder hvis man ønsker å tilgodese andre enn barn, ektefelle eller samboer.
