En analyse er en systematisk undersøkelse av et fenomen, mens en modell er et forenklet bilde av virkeligheten.
Når vi analyserer et budskap, plukker vi den fra hverandre for å se hva det er laget av, og hvordan budskapet er “skrudd sammen”. I tillegg ønsker vi å avsløre tekstens hemmeligheter – hva den bærer med seg av kunnskap, verdier og påvirkningskraft. Ønsker du å analysere innholdet i et budskap finnes det en rekke analysemodeller å velge mellom. En grovsortering er å skille mellom:
- Prosessorienterte analysemodeller er opptatt av de ulike elementene i kommunikasjonsprosessen. Hva ønsker senderen å oppnå? Hvordan blir teksten påvirket av det mediet som er valgt? Hvilken effekt har teksten på mottakeren?
- Semiotiske modeller beskriver hvordan vi skaper mening i møte med ulike tegn. Hva tenker vi når vi ser en bygning med et kors over døren? Hvordan er ordet terrorist i en avisartikkel, eller samspillet mellom lys og skygge i en spillefilm, med på å styre vår oppfatning av budskapet i medieteksten?
- Konstruksjonistiske modeller beskriver hvordan meninger konstrueres i et sosialt fellesskap. En medietekst får mening i den sammenhengen (konteksten) den blir brukt i. I middelalderen kunne magiske formler i Svartebøkene gjøre folk og dyr friske. Skjer det samme når vi leser slike tekster i dag?
- Hermeneutiske modeller handler om å fortolke enkeltelementer i en tekst ut fra en forutforståelse av den helheten teksten er en del av. Teologer fortolker bibeltekster ut fra en forutforståelse om at Jesus er Guds sønn og har stått opp fra de døde. I en science fiction-film gir det mening når skikkelser fra andre galakser besøker jorden, siden slike hendelser er en del av sjangerens fiktive univers.
- Diskursanalyse setter søkelyset på tekster i offentlige samtaler og debatter. Hvordan er kjønnsrollemønsteret i gamle norske reklametekster sammenlignet med dagens reklametekster? I hvilken grad er kongens nyttårstale uttrykk for nasjonale verdier og holdninger i dagens Norge?
Hvilken analysemetode man bør velge er selvfølgelig avhengig av hva man ønsker å oppnå med analysen. En grovskille er å skille mellom:
Analysere for å produsere
De som lager medietekster, utvikler seg videre gjennom å lære av hverandre. De ser på andres produksjoner med “analyseblikket” og plukker opp tips og ideer som kan komme til nytte i egne arbeider. For eksempel er den tvetydige tittelen på nettavisens hovedoppslag er konstruert for at leseren skal bli nysgjerrig og klikke seg videre. Ingenting er tilfeldig, gode tekstskapere vet hvilke virkemidler som finnes, og hvordan de kan brukes.
Analysere for å forske
En annen grunn til å analysere medietekster er behovet for å avdekke hva som ligger innebygget i dem av kunnskaper og verdier, hvordan de brukes, og hvordan de påvirker enkeltmennesker og samfunn. Her er vi inne på medieforskernes domene. En medieforsker har en problemstilling, et knippe med spørsmål som hun ønsker å finne svar på. Tekstanalysen er hennes forskningsmetode.
La oss si at hun ønsker å finne ut hvordan amerikanske såpeserier framstiller kvinners forhold til yrkeslivet. Dette kan for eksempel gjøres ved at man tar for seg en rekke filmer og kartlegger hvilket yrke de kvinnelige rollefigurene har. På denne måten avdekker hun verdier som ligger innebygget i filmene, og kan reflektere omkring hvilken påvirkning dette kan ha på norske tenåringer som er trofast publikum.
Analyse til skolebruk
Det finnes ingen analyseoppskrift for mediefaget. Tekstene er svært ulike, derfor vil de kreve ulik tilnærming. I noen tilfeller vil det være mest interessant å studere innhold og form, slik du gjør i norskfaget: Hva er budskapet i teksten, og hvilke virkemidler brukes for å formidle dette budskapet?
I andre tilfeller vil det være interessant å se på hvilken påvirkningskraft teksten – eller denne typen tekster – har på enkeltmennesker og samfunn. Et eksempel her kan være reklamefilmer, som selvfølgelig har til hensikt å fremme salg, men som også er med på å skape “forbrukersamfunnet”. Vi kan også snu dette på hodet: Hva sier denne medieteksten om det samfunnet som den er en del av? Hvilke verdier bærer den med seg – mer eller mindre åpenlyst?
Andre ganger ønsker du å se på brukere av medietekster som mer enn bare passive mottakere. Da kan du stille spørsmål om hvordan medieteksten kan brukes. Kan for eksempel dramaserier på TV fungere som folkeopplysning?
Kilder:
- http://ndla.no/nb/node/99541?fag=52222
- http://ndla.no/nb/node/106142?fag=52222
