Hvilken sammenheng er det mellom virksomhetenes sykefravær og makroforhold i samfunnet vi lever i? Blir vi f.eks. mer syke når arbeidsledigheten går ned og lønningene øker, eller er sykefravær noe som kun er knyttet til om vi beviselig er medisinsk syk og forhold på arbeidsplassen?
Forskning viser at sykefraværet er et kompleks bilde der såvel samfunnsmessige- og organisatoriske- som individuelle forhold påvirker sykefraværsbilde.
Sykefraværet øker med sysselsettingsgraden
En av årsakene til at Norge har en høyere sykefraværprosent enn mange andre land er at Norge har en høyere sysselsettingsgrad enn de. F.eks. har vi i Norge en høyere yrkesdeltagelse blant kvinner, funksjonshemmede og eldre enn mange andre land. Dette er yrkesgrupper som blir gravide, har barn, medfødte skader og nedsatt funksjonsevne. De blir derfor oftere syke enn gjennomsnittsborgeren. Når en stor grad av disse yrkesgruppene kommer inn i arbeidslivet vil sykefraværsprosenten naturlig nok øke.
IA-avtalen skal f.eks. bidra til bedrifters tilrettelegging for og inkludering av flere eldre og syke, samt utsette uførepensjonering. Virkeliggjøres disse målene vil fraværet ikke synke men heller kunne øke. Fraværsprosenten er derfor ikke nødvendigvis et egnet kriterium for vurderinger av sykefraværet. Ihvertfall ikke uten at dette tallet settes inn i større kontekst.
Sykefraværet går opp i oppgangstider (høykonjunktur)
Statistikk fra Norge og andre nord-europeiske land viser et klart mønster at sykefraværet øker i oppgangstider, og faller igjen når økonomien blir nedkjølt igjen.
