Innholdsfortegnelse
Economic man = Rasjonell beslutningsmodell
Economic man eller den rasjonelle beslutningsmodellen på norsk bygger på antakelsen om at mennesket kan handle perfekt rasjonelt.
Kaufmann & Kaufmann (2009) definerer rasjonell beslutningsatferd som:
”atferd egnet til å maksimere forventet nytte i en beslutningssituasjon der man står overfor flere, konkurrerende handlingsalternativer.”
Den rasjonelle beslutningsmodellen er den ideelle beslutningsprosessen. Den kalles også derfor for normativ beslutningsteori. Noe som betyr at dette er en modell som sier hvordan man bør gå frem for å ta en beslutning under ideelle betingelser.
Utilitaristisk hedonisme
Den rasjonelle beslutningsmodellen har sitt utgangspunkt i ultilitaristisk hedonisme. Et teori nyklassiske økonomer utviklet for å forklare bytteverdien, dvs. prisen, til et produkt. De mente bruksverdien, eller rettere sagt nytteverdien, bestemte produktets bytteverdi (prisen). For å forklare dette tok de et filosofisk utgangspunkt, basert på Jeremy Benthams «utilitarisme» – moralfilosofi.
Bentham mente at menneskets handlinger blir bestemt av hvilke konsekvenser handlingen medfører.
I de fleste valgsituasjoner vil forbrukerne som regel ha flere mulige løsninger å velge mellom. Disse vil de vurdere opp mot hverandre og rangere etter hvor «gode» eller «dårlige» de er. Den løsningen de mener er «best» velger de.
Men hva er det som er «gode» og «dårlige» konsekvenser ? Hva er den «beste» løsningen ?
For å svare på dette spørsmålet viste nyklassikerne til en annen teori – HEDONISMEN.
Hedonismen går i korte trekk ut på at «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte». Mennesket er 100 % egoist og styres av sine følelser.
Hedonismens grunnprinsipp er:
Det som er lystbetont er ettertraktelsesverdig!
For å forklare individenes atferd, slo de i sammen disse to teoriene og lagde en ny som var en syntese av de to første. Denne teorien kalte de «utilitarismisk hedonisme».
«Utilitarisme»
+ «Hedonisme»
= Utilitarismisk hedonisme
Utilitarismisk hedonisme kan oppsumeres slik:
Individet vil vurdere sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlingen/konsekvensen er «god» hvis den fremmer lyst, og/eller reduserer smerte
Sagt med andre ord. Vi kjøper produkter fordi produktene gir oss en nytte og en følelse av lykke eller lyst. De gir oss en behovstilfredstillelse – på ulike nivå. Dette er grunnantagelsen i den rasjonelle beslutningsprosessen.
Kjennetegn ved den rasjonelle beslutningsmodellen
Viktige kjennetegn er:
- Logisk og strukturert tilnærming: Modellen følger en trinnvis, systematisk prosess for å sikre at beslutninger er basert på klare analyser.
- Maksimering av nytte: Målet er å velge det alternativet som gir størst mulig verdi eller nytte, ofte gjennom en objektiv analyse av fordeler og ulemper.
- Full informasjon: Den rasjonelle modellen antar at beslutningstakeren har tilgang til all relevant informasjon og kan evaluere den nøyaktig.
- Begrenset av tid og ressurser: Selv om den ideelle rasjonelle modellen forutsetter full informasjon og ubegrenset tid, erkjenner mange anvendelser av modellen at beslutningstakere må jobbe innenfor praktiske begrensninger.
