Plast i natur og hav : Omfang, konsekvenser og tiltak

Som vi allerede har vært inne på er avfall et økende miljøproblem i verden. Ikke all avfall skaper miljøproblemer. Det avfallet som skaper miljøproblemer er farlig avfall, avfall som skaper klimagasser og avfall som det tar lang tid å nedbryte. I den siste kategorien er plast den store miljøsynderen.

Ikke all plast er et miljøproblem

Plast som ikke er på avveie, men samles inn og gjenvinnes er ikke noe problem. Problemet plasten som kastes i naturen.

Plast i havet den største trusselen

Hvert år produseres det 300 millioner tonn plast, og halvparten brukes kun en gang. Av denne plasten anslås det at 8-12 millioner tonn plast hvert år ender opp som plastforurensning i havet. Det tilsvarer over ett lastebillass eller 15 tonn med plast i minuttet, året rundt. At det er mye plast i havet er lett å se når vi besøker en strand. 77 prosent av søppelet som plukkes opp fra norske strender er plast.

Mesteparten av plastikken som finnes i havet kommer fra land. WWF anslår at 80 prosent av plastforurensningen i havet kommer fra land. De resterende 20 prosentene kommer fra fiskeri og annen marine virksomhet.

Hvor plastavfallet havner avhenger både av plastens størrelse og flyteevne. Legoklosser og andre plastikk gjenstander med høy materialtetthet synker lettere til bunnen enn en isoporbit som kan holde seg flytende i svært lang tid. Når det begynner å gro alger på en plastbit blir den tyngre. Noe som reduserer plastikkbitens flyteevne, slik at den begynner å synke. Plast som flyter vil kunne føres bort med havstrømmer eller vind, og fraktes over store avstander, før den treffer land og hoper seg opp som plast på stranden og langs kysten.

Selv om Norge ikke er verstingen i klassen når det gjelder å kaste plast i havet, forsvinner allikevel altfor mye plast fortsatt i havet fra norske bedrifter og husholdninger. Du tenker kanskje ikke på det, men søppel som kastes på gaten eller glemmes i naturen, blir lett skylt ned i en kumrist eller ut i en elv. Derfra føres det ofte til havet.

Plast er idag en stor trussel mot livet i havet, som allerede sliter med oppvarming, havforsuring, overfiske, oppdrett, oljeutvinning og annen forurensning. Hvor stort problemet er vet ingen, da ingen vet hvor mye plast som finnes i verden. Det har vært gjort mange overslag, men siden 90 prosent av plasten ender på havbunnen, 5 prosent skylles i land og kun en liten andel flyter rundt på havoverflaten er det svært vanskelig å gi noen eksakte estimater.

Siden det heller ikke er noen som vet hvor mye fisk som finnes i havet, blir det bare tullete å si at det vil være mere plast enn fisk i havet i år 2050. Anslagene som gis i denne artikkelen er derfor bare “kvalifisert gjetting”. Det som er sikkert er at det er alt for mye plast i havet, så noe må gjøres.

71% av jordas overflate er hav, så det bestemmer mye av jordas økologi og klima. Av den grunn er det ikke bra at vi forstyrrer balansen i vårt maritime økosystem, noe vi kan risikere å gjøre dersom vi fortsetter å fylle det med plast.

Koster samfunnet store beløp, ødelegger naturen og er en sløsing med ressursene

Kasting av søppel i naturen koster samfunnet stor summer hvert år, og siden mesteparten av denne søppelen er laget i plast eller metall blir dette avfallet liggende i naturen i flere hundre år før det nedbrytes. I tillegg påvirker plast naturen negativt og ødelegger vår estetiske opplevelse av miljøet rundt oss. Ingen liker å finne plastikkflasker på stranden eller dopapir langs turveien i skogen. Siden plast kunne vært resirkulert er forsøplingen også unødvendig sløsing med ressurser.

Plast har lang nedbrytingstid, spesielt i havet

Plast brytes ned svært sakte og blir derfor liggende i naturen i flere hundre år før den forsvinner, noe som kommer tydelig frem i illustrasjonen under som viser hvor lang tid det tar å bryte ned ulike ting. I havet brytes plasten enda langsommere ned på grunn av mindre UV-stråling fra sol og kaldere temperaturer enn på land.

Skadelig for mennesker og dyr

Plastforsøpling er også være skadelig for både mennesker og dyr. Et sigarettfilter er laget av plast og bruker 5-10 år på å brytes ned i naturen. Sneipene lukter spennende for fugler, som tror at disse er mat og spiser dem. Det kan være skjærer og kråker som plukker dem fra gaten, eller sjøfugl som finner sneipene flytende på vannet. Ballonger som mistes, havner ofte i havet. Der tror dyr og fisk at det er mat. Dyr kan også bli kvalt, forgiftet, få indre skader eller syke av plast. Spesielt farlig er denne plasten når den blir mikroplastikk.

Plastavfallet inneholder flere typer miljøgifter som kan påvirke hormonbalansen vår hvis vi får i oss disse stoffene. De kan redusere fruktbarheten, øke faren for kreft og påvirke sexlysten.

I tillegg trekker plasten til seg vannavstøtende organiske miljøgifter fra vannet, f.eks. PCB, PAH og bromerte flammehemmere. Overflaten på plast kan derfor ha høye konsentrasjoner av miljøfarlige stoffer for både mennesker og dyr.

Mikroplast – det største miljøproblemet

Over tid blir plasten stadig brutt opp i mindre biter og vanskeligere å fjerne fra naturen. Det dannes såkalt mikroplast, plast som er mindre enn 5 millimeter. Jo mindre denne mikroplasten blir, jo større blir også sjansene for at denne plasten skal bli spist av fisk, dyr og mennesker siden den omtrent er usynlig for vårt øye.

Mikroplastpartiklene har den egenskapen at de trekker til seg miljøgifter fra ulike utslippskilder. Noe vi fant ut allerede på 1960-tallet, hvor studier viste at ørsmå dyreplankton spiser slike plastpartikler. Disse plankton blir så spist av fisk eller så spiser fisken selv mikroplasten som finnes i havet. Denne fisken blir så spist av en fugl, andre dyr eller den blir fisket opp av en fisker. Til syvende og sist ender denne mikroplasten opp i vår næringskjede og på vårt middagsbord, før den går videre inn i kroppens indre organer. Mikroplastikk i naturen vil likeledes til syvende og sist havne opp i vårt drikkevann. På denne måten vil mengden plastikk i hver menneskekropp stadig øke, men vi vet idag ennå ikke hvilke langvarige konsekvenser dette vil gi for menneskeheten.

Hvert år dannes det cirka 5 000 – 8 000 tonn mikroplastpartikler i Norge, og rundt halvparten stammer fra slitasje fra bildekk. Selv om all plastikk blir til mikroplast, er de største kildene til mikroplast er idag:

• Den nest største kilden er gummigranulat fra kunstgressbaner. Kunstgressbaner består av syntetiske gressmatter som blir tilsatt små gummikuler, laget av bildekk.
• Maling regnes som mikroplast fordi den inneholder polymerer. Ved skraping og nymaling oppstår mikroplast.
• Fibre fra syntetiske tekstiler ender opp som mikroplast i havet når klærne vaskes i vaskemaskinen. Det kan løsne 1900 små partikler fra hvert eneste plagg ved hver vask. avløpet.
• Kosmetikk: Produsentene tilsetter små plastbiter for å få fram en slipeeffekt i tannkrem og kremer. Bitene havner i sluket og fraktes videre med avløpet.

Bedriftens samfunnsansvar

For å unngå at vi skal drukne i plastikk og få skadevirkningene på miljøet, dyreverden og menneskene plastikkavfallet i naturen og havet gir må alle bedrifter ta et samfunnsansvar og iverksette tiltak for å redusere deres bruk, både i den daglige operasjonen og i sin egen verdiskapningsprosess.

Tiltak : – Hva kan gjøres?

I dag prøver vi å bekjempe problemet med plast ved å iverksette storstilt innsamlingsaksjoner for å samle inn plastavfall i naturen og havet. Dette blir imidlertid som å “pisse i buksa for å holde varmen“. I 2019 ble det satt opp en søppelinnsamlingsrekord, hvor vi plukke opp nesten 1400 tonn søppel. Problemet er bare at vi på samme tid tilførte Nordsjøen 34.000-36.000 tonn søppel. Hva vi klarer å plukke opp er bare en brøkdel av hva vi tilfører havet av ny plastikkavfall. Skal vi klare å gjøre noe med problemet må vi redusere bruken av plast, resirkulere all plast og sørge for at ingenting havner i havet.

Noen åpenbare ting alle bedrifter kan gjøre er:

• Redusere bruken av plast i organisasjonen og verdiskapningsprosessen. Spesielt kan mye spares ved å redusere bruken av emballasje.
• Finne alternativer til plast i produktene som produseres og/eller emballasjen som brukes.
• Gjøre plasten mer miljøvennlig ved å fjerne bruk av alle giftige stoffer og redusere tiden det tar å bryte ned denne plasten dramatisk.
• Øke plastens kvalitet slik at all plast som benyttes i organisasjonen, produktene, emballasjen osv. er resirkulerbar på en lønnsom måte. I dag resirkuleres bare rundt 40% av plasten som samles inn. Resten har for dårlig kvalitet til å kunne resirkuleres lønnsomt.
• Kildesortering, hvor all plast blir levert til gjenvinning
• Sørge for at ikke noe plast fra bedrifter havner i naturen eller havet, f.eks. gjennom kloakksystemet.
• Samle inn plast i nærmiljøet rundt bedriften.

Når dette er sagt må det samtidig legges til at plast i enkelte tilfeller kan være det mest miljøvennlige alternativet vi har. Hvis vi forbyr plast, kan vi ende med i stedet å bruke alternative materialer som er mer skadelige for miljøet. F.eks. regnes det idag som mer miljøvennlig å bruke en plastpose enn en papirpose når du handler i butikken, da papirposer medfører at trær blir hugget ned og kan ikke gjenbrukes så mange ganger som en plastpose. Plastposer er imidlertid et større problem hvis posen ender opp i havet eller naturen, da den bruker lengre tid på å bryte ned. Det vi imidlertid må gjøre noe med er sørge for at plastposene og emballasjen blir mer miljøvennlig. Å forby plastikken er ikke løsningen før vi har et fullgodt alternativ klart.

Kilder:

• https://www.wwf.no/engasjer-deg/ikkebidra
• https://www.greenpeace.org/norway/nyheter/7090/plast-i-havet-fakta-og-konsekvenser-du-burde-kjenne-til/
• https://www.tu.no/artikler/fem-teknologi-prosjekter-skal-fjerne-plast-fra-havet-men-fagfolk-tror-oppgaven-er-naer-umulig/444829
• https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/forsopling-av-havet/
• https://naturvernforbundet.no/plast/
• https://forskning.no/forurensning-havet-naturvern/vil-rydde-opp-i-mytene-om-plast-i-havet/1315797