Innholdsfortegnelse
Hva er markedssvikt?
Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.
Markedssvikt viser med andre ord til situasjoner hvor markedskreftene ikke fører til en effektiv ressursbruk i økonomien.
Når vi i samfunnsøkonomien snakker om kostnader, tenker vi ikke bare på de vanlige betalbare kostnadene, f.eks. lønn, strøm, materialer osv. I samfunnsøkonomien tenker vi på de totale kostnadene for samfunnet.
Et uttrykk for et ikke fungerende marked
For å unngå at markedssvikt oppstår må vi ha et marked som preges av perfekt fullkommen konkurranse i følge økonomisk teori.
Et marked med fullkommen konkurranse kjennetegnes ved at:
- Det er nesten uendelig mange kjøpere og selgere
- Alle kjøperne og selgerne er like store, rike og mektige
- Alle produktene i et marked er helt like
- Det er fullkommen informasjon
- Det koster ikke noe å gå inn eller ut av markedet
- Selgeren maksimerer profitt og kundene maksimerer egeninteresse
- Det er ingen transaksjonskostnader (kostnader ved å handle)
Et slikt marked vil skape et velfungerende marked som gir en perfekt utnyttelse av ressursene, i følge økonomisk teori. I virkeligheten er ingen markeder fullkomne eller perfekte, da ethvert avvik fra idealmodellen over skaper et stort eller lite markedssvikt.
Ofte vil vi se at markedsøkonomiens prismekanisme ikke oppfyller sin rolle, ved at de ikke viser de reelle kostnadene for samfunnet. Kanskje er vannet udrikkelige, lufta helsefarlig osv. Enkelte av disse «kostnadene» kan rettes opp gjennom å bygge renseanlegg som renser vannet, filtre og katalysatorer som renser luften m.v., men ikke alle lar seg reparere.
Selv om markedssvikt kan legitimere inngrep fra staten for å få markedet til å fungere bedre, skal man samtidig være klar over at ulike typer styringssvikt kan gjøre at offentlige inngrep heller ikke vil gi de ønskede effektene.
Allokeringpolitikk
I situasjoner med markedssvikt kan staten sette inn ulike tiltak for å oppnå en bedre og mer effektiv ressursbruk, sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Tiltak som settes i verk for å korrigere markedet i den hensikt å oppnå en mer effektiv ressursbruk kalles allokeringpolitikk.
Allokeringpolitikk går ut på at man prøver å øke samfunnets velferd gjennom å innrette ressursbruken og produksjonen på en annen måte gjennom korrigeringer og kompletteringen av markedsmekanismen.
