Kvasieksperimentelle studier og kvasieksperiment er en datainnsamlingsmetode (undersøkelsesdesign) som bygger på et kausalt design.
Et kvasieksperiment går ut på å sammenligner to grupper som får ulike stimuli (f.eks. ulik behandling), men hvor allokering til et bestemt stimuli (f.eks. en behandling) ikke er tilfeldig (randomisert). For eksempel valgt av lege, pasient eller andre ikke-tilfeldige forhold.
Forskjellen mellom et sant eksperiment og et kvasieksperiment er med andre ord om vi legger til grunn et randomisert eller ikke-randomisert utvalg. En annen forskjell kan være om vi bruker en kontrollgruppe eller ikke.
Som følge av at en kontrollgruppe ikke trenger å inngå i eksperimentet, muliggjør det at mer enn én gruppe undersøkes. Videre kan mer enn én uavhengig variabel bli studert på samme tid når inndelingen av gruppene ikke trenger å være randomisert (Sørensen et al., 2010). Som følge av dette betraktes kvasieksperimenter for å ha svakere grunnlag for å trekke årsaksslutninger, og har på den måten ikke sammen kraft som ekte eksperimenter (Gripsrud et al.,2004).
Imidlertid påpekes det av Johannesen et al. (2008) at kvasieksperimenter i en del sammenhenger har større realisme og ekstern validitet. Bryman (2012) viser til at kvasieksperimenter gjennom de siste årene har blitt mer og mer fremtredende innen samfunnsvitenskapeligforskning.
Det finnes flere ulike former for kvasieksperimenter. F. Selnes (1994) skiller mellom tre former for kvasieksperimenter:
- “The one – shot case study”
- “En – gruppe pretest – postest design”
- “Matchet kontrollgruppe”
