Kvasieksperiment

Kvasieksperimentelle studier og kvasieksperiment er en datainnsamlingsmetode (undersøkelsesdesign) som bygger på et kausalt design.

Et kvasieksperiment går ut på å sammenligner to grupper som får ulike stimuli (f.eks. ulik behandling), men hvor allokering til et bestemt stimuli (f.eks. en behandling) ikke er tilfeldig (randomisert). For eksempel valgt av lege, pasient eller andre ikke-tilfeldige forhold.

Forskjellen mellom et sant eksperiment og et kvasieksperiment er med andre ord om vi legger til grunn et randomisert eller ikke-randomisert utvalg. En annen forskjell kan være om vi bruker en kontrollgruppe eller ikke.

Som følge av at en kontrollgruppe ikke trenger å inngå i eksperimentet, muliggjør det at mer enn én gruppe undersøkes. Videre kan mer enn én uavhengig variabel bli studert på samme tid når inndelingen av gruppene ikke trenger å være randomisert (Sørensen et al., 2010). Som følge av dette betraktes kvasieksperimenter for å ha svakere grunnlag for å trekke årsaksslutninger, og har på den måten ikke sammen kraft som ekte eksperimenter (Gripsrud et al.,2004).

Imidlertid påpekes det av Johannesen et al. (2008) at kvasieksperimenter i en del sammenhenger har større realisme og ekstern validitet. Bryman (2012) viser til at kvasieksperimenter gjennom de siste årene har blitt mer og mer fremtredende innen samfunnsvitenskapeligforskning. 

Det finnes flere ulike former for kvasieksperimenter. F. Selnes (1994) skiller mellom tre former for kvasieksperimenter:

• “The one – shot case study”
• “En – gruppe pretest – postest design”
• “Matchet kontrollgruppe”

“The one – shot case study”

I følge F.Selnes er ikke dette noe eksperiment i det hele tatt, men metoden kan fungere som et utgangspunkt for videre studier.

Eksperimentet går ut på at en enkelt testgruppe blir utsatt for en eksperimentell variabel som vi prøver å måle. F.eks så foretar man et testsalg en uke, for så bruke disse resultatene for å budsjettere neste års omsetning.

“En gruppe – pretest – posttest” design

Dette er det samme som “one – shot case study” bare at vi når har lagt inn en pretest. Her trekker man et utvalg fra målgruppen, og foretar en “før” og “etter” måling.

“Matchet kontrollgruppe”

Inndelingen av gruppene som deltar i eksperimentet er ikke tilfeldig. Her bruker man en gruppe som blir utsatt for et “stimuli” og en kontrollgruppe som man måler resultatene mot. Kontrollgruppens blir ikke utsatt for noe stimuli og har kun som oppgave å fungere som en indikator for testgruppens resultater. For å kunne slå fast at det er noen sammenheng mellom de to variablene som blir målt, må det være en signifikant forskjell mellom stimuligruppen og kontrollgruppen. Metoden er mye brukt i testmarkedsføring, hvor man kjører en kampanje i et testområde, og hvor et tilsvarende område fungere som kontrollgruppe.