En kreative utviklingsgruppe er en prosjektgruppe som har fått i oppgave å lede den kreative prosessen som skal lede frem til sluttresultatet gruppen er satt til å utføre, f.eks. skape en innovasjon.
For at en kreativ utviklingsgruppe skal fungere må forholdene legges til rette for at kreativiteten skal blomstre og for at deltakerne skal utvikle ide-konsepter.
Kaufmann (2006) mener at den beste modellen for å stimulere kreativiteten i en gruppe er gjennom såkalt ”organiske” styringsformen som legger vekt på en inspirerende visjon som får de ansatte til å føle eierskap til virksomheten og som motivere dem til å gjøre visjonen til sin egen lederstjerne i det daglige arbeidet.
Denne lederatferden har Kaufmann (2006: 134-135) oppsummert i sine fire I-ene:
- Idealisert innflytelse
- Inspirerende motivasjon
- Intellektuell stimulering
- Individualisert oppmerksomhet
Videre må det legges vekt på å skape en plattform hvor kreativiteten får fritt utløp og en gruppe hvor deltakerne føler seg trygge, fri, fokusert og motivert til å bringe nye idéer til verden når gruppen skal settes sammen. Gruppen må designes for å skape og opprettholde engasjement blant deltakerne og en “her og nå-involvering” i situasjonen for å stimulere kreativitet og nytenkning. Deltakernes persepsjon og kommunikasjon må legges opp slik at den foregå utenfor de vanlige faglige, sosiale og kulturelle forventninger eller såkalte bindinger for å stimulere deltakernes kreativitet.
Innholdsfortegnelse
Horisontal tankegang
Horisontal tankegang kommer inn som et viktig element som bidrar til spontanitet, fantasi, improvisasjon og aksept blant deltakerne. I horisontal tenkning handler det om å tenke «what might be» og ikke «what is». Noe som sørger for at man ikke er bundet til å se tilbake på tidligere løsninger (Sørensen et al. 2008).
Samarbeid og emosjonell intelligens
Samarbeid mellom deltakerne i gruppen er en forutsetning for at gruppen skal være istand til å oppnå resultater. For å skape en samarbeidskultur i en kreative gruppe kreves det at gruppen har høy emosjonell intelligens og tillit til hverandre. Spesielt er emosjonell intelligens viktig, da en gruppe med høy emosjonell intelligens raskt vil oppnå tillit til hverandre. Gruppens emosjonelle intelligens defineres som “gruppens evne til å utvikle et sett av normer som styrer gruppens- og individets emosjonelle prosesser” (Barczak, Lassk, og Mulki 2010). Dvs. hvordan vi snakker sammen, gir hverandre tilbakemeldinger og tar opp konflikter. Disse normene vil avgjøre gruppens samarbeid og samhørighet.
Tillit og trygghet
Mellommenneskelig tillit er et annet kjerneelement som må på plass for å få til et godt samarbeid i gruppen. Dette er viktig fordi når individuelle gruppemedlemmene har tillit til hverandre føler de seg mindre sårbare ovenfor hverandre. De kan derfor konsentrere seg om å bruke energien sin på å være kreative og utvikle ideer i stedet for å forsvare, hevder Barczak, Lassk, og Mulki (2010) med rette.
Kreativ tenkning dreier seg om å utveksle ideer, tanker og skapende arbeider. Dette kan virke skummelt for deltagerne da fallhøyden her kan være høy. Grunnleggende trygghet og tillit til hverandre er derfor nødvendig for at folk skal tørre å være kreative i en gruppe. Kun når tryggheten og tilliten er på plass kan vi gjøre oss opp noen forhåpninger om å skape en kreativ dialog mellom deltakerne i gruppen.
