Knowledge – Attitude – Practice modellen

Knowledge – Attitude – Practice modellen fortkortes gjerne til K-A-P modellen, og er en holdningsmodell for atferdspåvirkning.

K-A-P modellen ser på kunnskap, holdning og praksis som en kjede, hvor informasjon øker
kunnskap, som igjen endrer holdningen, som til slutt vil føre til endret adferd. Et problem med denne modellen er at det ikke er entydige sammenhenger mellom leddene i kjeden.

Informasjon trenger ikke alltid føre til økt kunnskap. Informasjonen kan være gal, uønsket, aktivt unngått, misforstått, etc.

Videre trenger ikke økt eller endret kunnskap føre til endring av holdninger. Det kan være annen kunnskap som fungerer som en motvekt, kunnskapen kan oppleves som uviktig, den kan bli unngått, eller fortrenges etc.

Endring av holdning vil også nødvendigvis ikke føre til endring av atferd. Det kan være lite samsvar mellom endringen i holdning og ønsket atferdsendring.

Andre og uendrede aspekter ved holdningen kan også være mer betydelsesfull for atferden, andre holdninger og verdier kan også være viktigere for atferden. Å endre holdninger gjennom informasjon kan derfor være problematisk. Informasjonskampanjer og holdningskampanjer har blitt kritisert blant flere fagfolk som egnet verktøy i forebygging, påpeker Iversen (2003).