Ideologi

Hva er en ideologi?

Ideologi er et gresk begrep som betyr “læren om idéer“. Begrepet brukes normalt til å beskrive politiske, filosofiske og religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes. Eller sagt på en annen måte: – Ideologiene prøver å gi oss svar på hva som er det perfekte samfunn.

Ideologiene fremstår som en mer eller mindre sammenhengende visjon om hvordan samfunnet skal organiseres og drives. Disse visjonene beskriver en sammenhengene sett av verdier, prinsipper og holdninger som motiverer eller veileder til ulike politiske og/eller sosiale handlinger. I moderne dagligtale brukes begrepet ofte overfladisk som sammenfatning av de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller et politisk parti.

Politiske ideologier

De fleste politiske partier bygger idag sin politikk på ulike ideologier. Det vil si en på idé eller et tankesett om hvordan samfunnet skal styres, og hvilke verdier som er viktige.

Eksempler på politiske ideologier er:

• Anarkisme – er en politiske ideologi som sier ut på at det ikke er behov for noen stat i det hele tatt. Staten anses i denne ideologien som både unødvendig og umoralsk. 
• Sosialisme – er en politisk ideologi som ønsker økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene, og en fellesbetegnelse for flere politiske retninger på venstresiden. Alt fra kommunister på ytterste venstre til sosialdemokrater identifiserer seg med sosialismen som overordnet ideologi
• Kapitalisme – er et økonomisk system hvor formue og produksjonsmidler er privateid. I et kapitalistisk system er det enkeltindivider enten alene eller sammen med andre, som eier, betjener og handler fast eiendom, arbeidskraft og kapital. Investeringer, distribusjon, inntekt, produksjon, prising og utbud av varer og tjenester er bestemt av frivillig private avgjørelser i en markedsøkonomi. En egenskap ved kapitalismen er at hver enkelt person eier sin egen arbeidskapasitet, og derfor kan selge den til arbeidsgivere.
• Liberalisme – er en politisk ideologi med opprinnelse i opplysningstiden. Liberalismen tar utgangspunkt i at mennesket fødes som frie individer med visse grunnleggende naturgitte rettigheter.
• Konservatisme – er en samlebetegnelse for politiske og sosiale filosofier som ønsker å bevare gitte verdier og institusjoner i samfunnet, og som samtidig mener at endringer skal skje gradvis.
• Fascisme – er en ideologi som hevder at staten er alt, individet er intet. Dette innebærer at hvert enkelt menneske på alle områder må underordne seg det staten bestemmer, uten tanke på egne ønsker eller eget velvære.

Venstre- og høyresiden i norsk politikk

Til tross for at alle politiske partier har sitt utgangspunkt i en av de politiske ideologiene over er det ingen av partiene som følger disse ideologiene slavisk. Å skille de ulik politiske partiene fra hverandre er derfor ikke enkelt, da ideologiene spiller mindre rolle idag enn tidligere. 

For å gjøre det enklere grovsortere de ulike partiene fra hverandre og siden ingen partier i Norge klarer å få et parlamentarisk flertall alene, det vil si over 50% av stemmene, er det blitt vanlig å dele de politiske partiene opp i to grupper. Venstre og høyre siden i norsk politikk.

På høyre side finner vi de partiene som er konservative og økonomisk liberalistiske partier, på venstresida finner vi sosialistiske partier, og i midten finner vi sentrumspartiene. 

Høyresiden tradisjonelt har lagt vekt på:

• individuell frihet
• konservatisme: – vern om det bestående samfunn.
• økonomisk frihet, privat eiendomsrett og privat næringsliv.
• markedsøkonomi med fri konkurranse og lite offentlig regulering.
• sosial lagdeling og sosiale ulikhet er uunngåelig, normalt og ønskelig.

Venstresiden har tradisjonelt lagt vekt på:

• Staten bør styre økonomien i samfunnet.
• Tilbudet av velferdsgoder er et offentlig ansvar.
• Staten regulerer næringslivet med blandingsøkonomi.
• Statens mål er å skape mindre forskjeller blant folk.
• Skatten vi betaler skal betale det fellesskapet trenger.

Venstresiden består av partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (AP), mens høyresiden består av Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP). Mellom dem finner vi sentrumspartiene som består av: – Senterpartiet (SP), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).

Opprinnelig stammer begrepene venstre- og høyresiden fra den franske revolusjon der de radikale og revolusjonære, som ønsket en ny, sekulær republikk, satt til venstre for formannen i den provisoriske nasjonalforsamlingen, mens de konservative, altså de som ønsket å beholde monarkiet, satt til høyre (Wikipedia).

Kilder:

• Jan-Arve Overland og Eivind Sehested Zakariassen, 2022, NDLA.no. Hentet 13.3.22: https://ndla.no/nb/subject:1:470720f9-6b03-40cb-ab58-e3e130803578/topic:1:3d26f57e-a8c9-45e5-bc57-2d31df53f969/topic:1:50aacb81-472c-4ea9-800c-1d095e3d7b9c/resource:abf2de4d-631f-401d-898b-3e81c5adedd6
• https://no.wikipedia.org/wiki/Venstresiden
• https://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8yresiden