Heuristikk (mentale snarveier)

Hva er heuristikk?

Heuristikk er en beslutningsteknikk som innebærer bruk av mentale snarveier eller forenklede regler for å løse problemer raskt og effektivt. Heuristikker hjelper beslutningstakere med å forenkle komplekse situasjoner ved å redusere antallet alternativer eller faktorer som må vurderes. De brukes ofte når fullstendig analyse ikke er mulig, enten på grunn av begrenset tid, informasjon eller kognitive ressurser.

Hvorfor bruker vi heuristikker?

Erfaring viser at når vi skal angi vår grad av tro ved hjelp av sannsynligheter, gjøres vi normalt ikke grundige kalkulasjoner først. I stedet bruker vi ulike “mentale snarveier” eller “tommelfingerregler” som vi kaller hermeneutikk. Heuristikk er et automatisk tankemønster som evolusjonært sett har samme funksjon som instinktene, nemlig å forenkle en komplisert verden. Heuristikker får oss til å reagere raskere enn vi klarer ved rasjonell tenking, og i dette ligger det en rasjonalitet i det irrasjonelle.

Heurstikker kan ses på som en strategi for å gjøre vanskelige vurderinger enklere. Generelt sett er derfor bruken av slike tommelfingerregler betraktet som nyttige. De krever mindre kognitiv energi og mindre informasjon, og man kan dermed komme frem til beslutninger fortere og mer energiøkonomisk. Heuristikker er derfor en viktig del av kognitiv psykologi og beslutningsteori.

Selv om Heuristikk gjør det mulig for oss å ta raske og ofte adekvate beslutninger, kan heuristikker også føre til systematiske feil og skjevheter. Å være bevisst på hvordan heuristikker fungerer og deres potensielle feller kan hjelpe oss med å forbedre vår beslutningstaking i komplekse og usikre situasjoner.

Kjennetegn ved heuristikker

1. Forenkling: Heuristikker forenkler kompliserte beslutningsprosesser ved å bruke enkle regler basert på tidligere erfaringer eller mønstre.
2. Effektivitet: De tillater raske avgjørelser i situasjoner der tid eller ressurser er begrenset.
3. Tilnærmingsmetode: I stedet for å søke etter perfekte løsninger, gir heuristikker ofte tilfredsstillende eller “gode nok” løsninger.
4. Systematiske feil: Selv om heuristikker kan være nyttige, kan de også føre til kognitive skjevheter og systematiske feil i vurderingene.

Heuristikk typer

Representativitetsheuristikk

Representativitetsheuristikk er beslutninger som er basert på hvor mye noe ligner en prototype (kjent tilfelle) i stedet for på sannsynlighet (objektive data).

Eksempel: Hvis du møter en person som oppfyller mange av stereotype kjennetegnene ved en gruppe (f.eks. en utadvendt person antas å være selger), kan du anta at denne personen er medlem av gruppen, selv om sannsynligheten kan være lav.

En vurdering basert på representativitetsheuristikken karakteriseres derfor også som en vurdering som baserer seg på likheter mellom ulike hendelser og forventningene man har til disse hendelsene (O’Hagen et al 2006). Representativitetsheuristikken påvirker hvordan betingede sannsynlighetsvurderinger fastsettes, og det viser seg at individer tenderer til å vurdere instinktivt sannsynligheten for A gitt B basert på hvorvidt A ligner eller deler karakteristika med B.

Problemet med slike vurderinger er at selv om likhet er symmetrisk, er ikke avhengighet det samme (Ayyub 2001). Dette kan føre til skjevheter i menneskers vurdering av blant annet avhengigheter.

Tilgjengelighetsheuristikk

Beslutninger baseres på hvor lett informasjon kan hentes fra hukommelsen kalles tilgjengelighetsheuristikk (Bolado og Badea 2009). Heuristikken fungerer slik at jo lettere vi husker eksempler på lignende hendelser, jo høyere sannsynlighet vil en tilegne disse hendelsene.

Eksempel: Etter å ha sett nyhetsrapportering om flyulykker, kan en person overvurdere risikoen ved å fly fordi slike hendelser er lett tilgjengelige i hukommelsen.

Fordi vår hukommelse blir påvirket av inntrykk og erfaring vi har gjort oss, vil eksempelvis et opplevd dødsfall av en sjelden sykdom eller store media oppslag om en terroristaksjon kunne påvirke vår oppfattelse av hvor sjeldent eller vanlig slike hendelser er. Hendelser som er av nyere dato vil således påvirke oss mer enn hendelser fra lengre tid tilbake.

Forankring og justering

Beslutninger baseres på en opprinnelig verdi (anker) og justeres deretter for å nå en sluttverdi.

Eksempel: Når folk forhandler om prisen på en bil, kan den første prisen som nevnes fungere som et anker, og de endelige forhandlingene vil ofte være nær dette ankeret, selv om det ikke er en rimelig pris.

Anker og justeringsprosesser er et utrykk for at mennesker tenderer til å starte med en ankerverdi for så å justere denne opp eller ned når de skal gjøre vurderinger eller angi sin grad av tro om usikkerheten tilknyttet en kvantitet (O’Hagen, 2006).

Den mest observerte biasen i relasjon til denne heuristikken viser seg å være at mennesker har en tendens til å justere for lite, eller bli værende for tett på ankerverdien som i utgangspunktet ble satt. Disse ankerene kan også bli satt av andre, men fortsatt ha samme effekt. Eksempelvis kan man tenke seg at en lumsk bilselger vil velge å sette høy pris i starten av forhandlinger med en potensiell kjøper. Dette vil kunne føre til at kjøpers bud settes relativt sett høyere enn han/hun ellers ville gjort fordi ankeret settes høyt.

Andre eksempler på å introdusere et anker i menneskers vurderinger er for eksempel bruken av ”før-priser” i reklame sammenheng osv.

Affektheuristikk

Beslutninger baseres på umiddelbare emosjonelle reaksjoner.

Eksempel: Folk kan unngå å investere i aksjer som de føler en umiddelbar frykt eller avsky for, selv om investeringen ellers kunne vært rasjonell.

Gjenkjenningsheuristikk

Beslutninger baseres på gjenkjennelse av en av flere alternativer.

Eksempel: Når man velger mellom to merker i butikken, kan man velge det man gjenkjenner selv om man ikke har spesifikk informasjon om kvaliteten.

Fordeler og ulemper med heuristikker

Fordeler

• Rask beslutningstaking: Heuristikker tillater folk å ta raske beslutninger uten å måtte analysere all tilgjengelig informasjon.
• Kognitiv økonomi: De reduserer den kognitive belastningen ved å bruke enkle regler for å nå en beslutning.
• Effektiv bruk av ressurser: De krever ikke fullstendig informasjon eller kompleks analyse, noe som gjør dem ideelle når kognitive ressurser er begrensede.
• Funksjonalitet i komplekse situasjoner: Heuristikker kan være effektive i situasjoner med høy usikkerhet eller mangel på fullstendig informasjon.
• Tilpasningsevne: Heuristikker fungerer godt i mange situasjoner og kan være nyttige i å håndtere vanlige beslutningsoppgaver.

Ulemper

• Systematiske feil: Bruk av heuristikker kan føre til forutsigbare skjevheter og feil. Dvs. systematiske feil eller kognitive skjevheter, som feilaktige vurderinger av sannsynlighet eller risiko.
• Overforenkling: Heuristikk kan overse viktig informasjon ved å forenkle komplekse problemer for mye.
• Irrelevant informasjon: Beslutninger kan bli påvirket av irrelevante faktorer (f.eks. ankre som ikke er relatert til problemet).
• Skjevheter: Bruk av heuristikker kan forsterke kognitive skjevheter, som overkonfidens, tilgjengelighetsskjevhet, eller stereotypisering.
• Begrenset presisjon: Heuristikker gir ofte en tilfredsstillende løsning, men ikke nødvendigvis den beste eller mest optimale.

Eksempler på skjevheter forårsaket av heuristikk

• Overkonfidens: Overvurdering av ens egen kunnskap eller evne til å forutsi hendelser, ofte forårsaket av representativitets- eller tilgjengelighetsheuristikk.
• Bekreftelsesskjevhet: Tendens til å søke etter eller tolke informasjon på en måte som bekrefter ens eksisterende tro, ofte forsterket av tilgjengelighetsheuristikk.
• Framing-effekt: Beslutninger påvirkes av hvordan informasjon er presentert (f.eks. som gevinst eller tap), ofte knyttet til affektheuristikk.

Heuristikkens rolle i beslutningstaking

Heuristikker spiller en sentral rolle i beslutningstaking, spesielt når situasjoner krever raske valg, eller når informasjonen er mangelfull. Selv om de ofte er nyttige, er det viktig å være klar over deres begrensninger og muligheten for feil. De brukes mye innenfor områder som økonomi, psykologi, markedsføring, og hverdagslige beslutningsprosesser.

Viktige forskere

Amos Tversky og Daniel Kahneman har gjort omfattende forskning på hvordan mennesker bruker heuristikker i beslutningstaking. Deres arbeid på kognitive skjevheter og prospect-teorien har vist hvordan heuristikker kan føre til feilaktige vurderinger.

Oppsummering

Heuristikker er enkle, effektive snarveier som hjelper mennesker med å ta beslutninger raskt og uten stor kognitiv belastning. Selv om de ofte er nyttige, kan de også føre til systematiske feil, og det er viktig å være oppmerksom på når de kan være upresise.