Familiebedrift
To tredjedeler av alle norske bedrifter er familieeide, og de står for ca 45 prosent av næringslivets produksjonsverdi, verdiskapning og sysselsetting (NHO, 2007b).
Med familiebedrift menes:
”En familiebedrift er en bedrift hvor en familie kontrollerer bedriften gjennom 50 prosent eller mer av aksjer med stemmerett, familien er representert i ledelsen, og familiens «overhode» ser på bedriften som en familiebedrift”
Familiebedrifter skiller seg fra andre bedrifter fordi eierskap og kontroll av selskapet overlappes av flere familiemedlemmer. Noe som gjør familiebedrifter til en av de mest komplekse organisasjonsformene som finnes. Familiebedrifter har høyere lønnsomhet og viser et større sosialt ansvar enn andre eierformer (NHO, 2007b). Likevel er familiebedrifter generelt mindre enn andre bedrifter, og har mindre sannsynlighet for å vokse (Isaksen, E. J, 2006).
Generasjonsskifte
Alle familiebedrifter kommer til et tidspunkt hvor eieren ikke kan eller vil drive videre av ulike årsaker, og det blir derfor aktuelt å gjennomføre et generasjonsskifte.
Når vi snakker om generasjonsskifte i denne sammenheng mener vi:
eierskifte som i praksis handler om endringer av hvem som har kontrollen over selskapet.
Det å håndtere gi fra seg makt og kontroll til et annet familiemedlem eller andre kan ofte være vanskelig i familiebedrifter, og er ofte kilden til store familiekrangler. I familiebedrifter er overgangen fra en generasjon til en annen også sjeldent planlagt, noe som vanskeliggjør hele generasjonsskifte. Ideelt bør generasjonsskifte og hvordan overtagelsen av virksomheten skal skje i praksis være avklart før hovedaksjonæren dør, da det tar tid å planlegge og gjennomføre en vellykket generasjonsskifte.
Før majoritetseieren tar noen beslutning om hva som skal gjøres med familiebedriften bør hele familien sette seg ned sammen og drøfte (gess.no):
- Hvem skal drive bedriften videre?
- Er barna de rette til å eie bedriften?
- Bør selskapsform eller struktur endres før overføring?
- Hva skal den eldre generasjon leve av videre?
- Hva er virksomheten verdt og hvordan bør verdiene best ivaretas / økes i fremtiden?
- Hvordan skal verdiene deles mellom arvingene?
- Hvordan minimalisere samlet skatt og avgift?
- Hvordan finansiere utgiftene i forbindelse med generasjonsskifte?
Statistikk viser at kun 30% av familiebedriftene overlever overgangen fra 1 generasjon til 2 generasjon, mens kun 13% av familiebedriftene overlever overgangen fra 2 generasjon til 3 generasjon (Bridge, 2003). Denne dystre statistikken bør være en god grunn til å ta tak i denne problemstillingen allerede idag for å sikre at virksomheten din vil bestå også i fremtiden hvis du driver en familiebedrift idag. Et problem i denne sammenheng er at generasjonsskifte er noe som bare skjer en gang per generasjon. Av den grunn er det ikke mange rundt de involverte som har erfaring med det å håndtere denne overgangen. Et annet problem for stadig flere familiebedriftene er at de har færre arvtakere enn tidligere, og færre ønsker å overta bedriften (Ovesen og Samdal, 2010).
Viktige kjennetegn ved familieselskaper som har et vellykket generasjonsskifte er (Birley, 1999):
- De som overtar er godt forberedt både når det gjelder riktig utdannelse og praksis.
- Det er gode forhold mellom familiemedlemmene. De stoler på hverandre, har felles mål og det er lite krangling.
- Det er lite vekt på formell planlegging av videre drift. De vektlegger heller, tillit, åpenhet og felles verdier.
