I Norge finnes det hundrevis for ikke å si tusenvis av frivillige interesseorganisasjoner som kan ha interesse av å påvirke virksomheten eller virksomhetens beslutningen i en eller annen retning. Interesseorganisasjonenes makt og innflytelse i dagens samfunn betydelig, og en aktør i markedssystemet som må tas på alvor. Av den grunn bør de alltid inkluderes i en situasjonsanalyse av markedssystemet før en strategisk beslutning treffes.
De er også viktige partnere for entreprenører og grundere i partner fasen, da disse kan både åpne og stenge dører før entreprenøren hvis de virkelig vil og begynner å bruke sin innflytelse i resten av det politiske og offentlige systemet.
En entreprenør som f.eks. ønsker å lansere et nytt miljøvennlig produkt kan f.eks få mye gratis drahjelp av de miljøvennlige interesseorganisasjonene som finnes, f.eks. Bellona, hvis de disse miljøvennlige interesseorganisasjonene liker entreprenørens forretningside og planer. Selv om de ikke aktivt bidrar kan de allikevel fungere som døråpnere i entreprenørens leverandør og samarbeidssamtaler og de kan brukes som tillitskapende element i bedriftens markedsføring.
Med interesseorganisasjoner mener vi:
organisasjoner og foreninger som er opprettet for å beskytte interessene til medlemmene sine, og som ikke er opprettet av det offentlige.
Ingen land i verden har flere interesseorganisasjoner pr. innbygger enn Norge. I 1993 fantes det omkring 2400 frivillige organisasjoner i Norge, med en gjennomsnittlig medlemsmasse på 10.000 medlemmer pr. organisasjon. Av de landsomfattende organisasjonene var omtrent 60% arbeids- og næringsorganisasjoner, og disse hadde ca. 1900 representanter i offentlig oppnevnte råd og utvalg.
- Les mer om: “Norge – et organisasjonssamfunn”
