Fremtidens yrker – hva slags folk trenger vi i fremtiden?

Å gi et nøyaktig svar på hva slags folk næringslivet vil trenge i fremtiden er selvfølgelig umulig, da ingen av oss sitter med en krystallkule som kan fortelle oss hvordan fremtiden vil bli i detalj. Når dette er sagt vet vi allikevel mye om hva slags yrkesaktive vi trenger i fremtidens verden.

Hvilke yrkesgrupper trenger vi i fremtiden?

De yrkesaktive kan idag grupperes i følgende yrkesgrupper:

1. Ufaglærte
2. Helse og omsorg
3. Service og merkantile fagområder
4. Fagfolk
5. Analytikere
6. Spesialister
7. Systemanalytikere

Ufaglærte

Ufaglærte er medarbeidere uten fagbrev og høyere utdanning. Dette har alltid vært den dårligst betalt yrkesgruppen og omfatter yrker som f.eks. drosje- og buss sjåfører, butikkbetjening, renholdsmedarbeidere og kelnere. 

Ikke bare er dette den dårligst betalt yrkesgruppen, men arbeidet de må utføre er også normalt arbeid andre høyere utdannede ikke selv ønsker å utføre.

I den industrialiserte verden som vokste opp etter den industrielle revolusjonen trengte vi millioner av ufaglærte som vi kunne lære opp og sette til å utføre trivielle oppgaver langs et samlebånd. Deretter kunne de jobbe seg videre opp gjennom systemet gjennom ansinitets prinsippet og ved å vise god innsats. 

Idag har disse industrijobbene blitt automatisert og overtatt av roboter i stadig større grad, samtidig som verden har blitt langt mer komplisert og kundene er blitt mer kravstore. De fleste jobber krever idag ett minimum av formell utdannelse og sertifiseringer, og selv da er du ikke trygg. Sertifiserte renholdsmedarbeidere erstattes f.eks. av rengjøringroboter og sjåførene vil i fremtiden bli erstattet av selvstyrte biler, trucker, drosjer, busser, trikker, tog og kraner. Det vet vi allerede idag.

Fremtidsutsiktene for ufaglærte ser derfor svært dyster ut og bør for de fleste være mer enn god nok motivasjon til å fullføre en god formell utdannelse.

I denne yrkesgruppen finner vi også mange som også inngår i de to neste yrkesgruppene:

• Helse og omsorg
• Service og merkantile fagområder

Overgangen mellom disse tre yrkesgruppene er derfor ofte svært diffuse.

Helse og omsorg

Denne yrkesgruppen omfatter alle som jobber med helse og omsorg, med unntak av leger og sykesøstre som anses som fagfolk og spesialister i denne sammenheng. 

Ettersom befolkningen generelt foreldres vil behovet for helse og omsorgpersonell bare komme til å eksplodere de neste 20 årene. Selv om fremtidsutsiktene for denne yrkesgruppen sånn sett ser lysende ut, må det samtidig påpekes at dette ofte er en fysisk og psykisk tøff jobb som er dårlig betalt sammenlignet med andre yrkesgrupper. 

Det dårlige lønnsnivået skyldes at disse jobbene ikke krever fagfolk eller spesialister. Ofte kan selv ufaglærte gå inn i disse stillingene. Noe som gjør at folk flest anser dette som “lav-status” jobber. En stor andel av disse jobbene betjenes derfor av tidligere hjemmeværende husmødre, skolelei ungdom og innvandrere. 

Service og merkantile fagområder

Denne yrkesgruppen omfatter alle som ikke har mer enn 3 årlig høyere utdanning og som jobber innen et service eller merkantilt yrke. F.eks. alle selgere, kunderådgivere, sekretærer, kontorpersonell, butikksjefer o.l. yrkesgrupper.

Siden slutten av 1970-tallet har antall jobber innen service og merkantile fagområder bare økt årlig. Til tross for dette ser fremtidsutsiktene for denne yrkesgruppen ikke spesiell gunstig ut, selv om behovet for antall service- og merkantile medarbeidere bare kommer til å øke. 

Forskjellen i fremtiden vil bare være at vi ikke vil hundretusenvis av rendyrkede service- og merkantile yrker. Istedenfor vil service og merkantile oppgaver bli en stadig viktigere og en naturlig del av jobben til de faglærte, spesialistene og analytikerne.

Mange yrkesgrupper vil i fremtiden også bli radikalt redusert som et resultat av samfunnsutviklingen og de endrede handlemøstrene. F.eks. vet vi at mesteparten av dagens detaljistbutikker vil forsvinne som et resultat av økt netthandel og med dem forsvinner det titusenvis av butikkjobber som idag ofte betjenes av ufaglærte.

Antall kontorjobber for medarbeidere som ikke er faglærte, spesialister eller analytikere kommer også til å bli redusert i fremtiden som et resultat av outsourcing, automatisering, omorganisering og digitalisering av verdikjeden og alle prosessene knyttet til den.

Faglærte

For å i det hele tatt kunne få en jobb som gjør deg istand til å forsørge familien må du i fremtiden være en faglært medarbeider. Det vil si en person som har gjennomført en yrkesrettet utdanning av ett eller annet slag og som formelt kvalifiserer deg til en startposisjon i et yrke. 

Dette er en stor yrkesgruppe og omfatter alle med et svenne- eller  fagbrev innen et yrke. Samt alle mestre og ingeniører.

Selv om behovet for disse yrkesgruppene kommer til å øke i årene fremover vil selve jobbinnholdet i disse yrkene endres vesentlig som et resultat av økt digitalisering, rasjonalisering og automatisering. F.eks vil det i fremtiden stilles større krav til digital og merkantil kompetanse for disse yrkesgruppene. I tillegg vil få en rekke nye faglærte yrkesgrupper som idag er svært små eller ikke eksisterer i det hele tatt.

I fremtiden, når de ufaglærte faller bort, vil dette være det laveste yrkesnivået i en “trygg” karrierestige. Yrkesgruppen vil imidlertid ikke stige vesentlig i lønnsnivå, da faglærte relativt enkelt kan erstattes av andre fagfolk eller roboter. 

Roboter er den største trusselen for denne yrkesgruppen, da de i stadig større grad kan overta de faglærte sin jobb etterhvert som de blir stadig mer avanserte med kunstig intelligens. Dette ligger allikevel et godt stykke frem i tid før kunstig intelligens kan overta ingeniører jobb fullstendig.

Analytikere

Analytikerne har vært en rask voksende yrkesgruppen de siste 20 årene og kommer fortsatt til å vokse. Dette fordi vi trenger stadig flere analytikere av ulike slag som kan analysere vårt beslutningsgrunnlag, for å komme frem til hvilke beslutningalternativer vi bør vurdere, i en stadig mer komplisert verden hvor konsekvensene av å treffe feilaktige beslutninger blir stadig større.

Selv om alle enklere analysetjenester allerede er overtatt av datamaskiner og selv om dette vil være en trend som bare kommer til å fortsette i fremtiden, vil det allikevel alltid være behov for et stort antall analytikere som har kunnskap og erfaringen som trengs for å vurdere og treffe de korrekte konklusjonene ut i fra å sammenligne flere ulike analyseresultater. Vurderinger og konklusjoner kunstig intelligense ikke har mulighet til å gjøre, ihvertfall ikke i den overskuelig fremtiden.

Denne yrkesgruppen utfører kritiske analyser alle faglærte, spesialister og systemanalytiker trenger i sitt arbeid for å kunne treffe de rette beslutningene.

Spesialister

Spesialistene ser en lysende fremtid i møte, da det alltid vil være behov for spesialister som kan ting og som er bedre til å gjøre ting enn noen andre. Dette gjelder omtrent uansett hva du er “best” på. 

I denne yrkesgruppen finner vi ikke bare dem som er “best” innen sine faglærte områder, men også alle yrkesgruppene som har en spesialistutdannelse. F.eks. advokater, leger, kjemikere, arkitekter, piloter og lignende yrkesgrupper. Samt yrkesgrupper som ikke engang eksisterer idag. Imidlertid vil det i fremtiden bli stilt krav til at også spesialistene må ha digital, service og merkantil kompetanse, da de vil få stadig flere oppgaver som krever slik kompetanse.

Siden disse yrkesgruppene ikke kan erstattes av roboter eller kunstig inteligense går de en relativt trygg fremtid imøte og siden de er vanskelig å erstatte vil de alltid være en godt betalt yrkesgruppe.

Systemanalytikere

På toppen av yrkestigen og lønnstoppen vil vi i fremtiden finne systemanalytikerne som vi trenger stadig flere av for å håndtere utfordringene i dagens mer globaliserte, digitaliserte og kompliserte verden. 

Har et selskap et problem med lønnsomheten og du spør en økonom om hvordan de bør fikse problemet vil de fort se feil og mangler ved virksomhetens kalkulasjoner, prisstrategi, regnskapspraksis, leverandøravtaler o.l. økonomiske forhold. Spør du en markedsfører vil de påpeke feil i markedføringen av selskapets produkter og tjenester, mens en ingeniør vil fortelle dem om hvordan selve produksjonsprosessen kan gjøres bedre. 

Problemet til disse spesialistene er at de er spesialister innenfor et begrenset fagfelt. De ser på og vurderer derfor problemene og løsningene ut ifra det faglige perspektivet de er lært opp i og som de jobber til daglig med. Ingen av dem klarer å heve seg over sitt faglige ståsted og se hvordan alle problemene og løsningene henger sammen. Sannsynligvis har alle spesialistene delvis rett i hvordan problemet kan fikses, men ingen klarer å se helheten og vurdere hva som vil være den mest kostnadeffektive og minst risikofylte løsningen ved å rette på mange forskjellige ting samtidig. For å klare å se denne helheten som går på tvers av alle vante fagområder trenger vi en systemanalytiker.

En systemanalytiker er en person som kan mye om alt, uten å være spesialist på noe. De er analytiske av natur, tenker helhetlig, er utradisjonelle, har en høy intelligense og tenker innovativt. Deres suksess er deres kunnskaper og erfaringer, men like mye av deres fantasi, analytiske evner, kreativitet, IQ og instinkter (for å ha nevnt noe).

Å bli en systemanalytiker er svært vanskelig og krever mer talent enn faktakunnskaper, selv om du også trenger mye faktakunnskaper for å kunne ta en jobb som systemanalytiker. Et annet problem er at vi ikke trenger så mange av dem. Alle virksomheter trenger selvfølgelig en systemanalytiker på toppen og i styret, men ikke alle firmaer trenger svært mange flere. Å velge å bli en systemanalytiker er derfor en svært risikabel vei å gå og tar mange år før du kan se frem til å lykkes.

Systemanalytiker er heller ikke en jobb du begynner med, men som du avslutter en lang yrkeskarriere med når du har fått kunnskapen, erfaringen og innsikten som kreves for å lykkes.