Innholdsfortegnelse
Hva er et felteksperiment?
Et felteksperiment er en type eksperiment som utføres i naturlige omgivelser i stedet for i et kontrollert laboratoriemiljø. Denne metoden kombinerer fordelene ved eksperimentell kontroll med økologisk validitet, noe som gjør resultatene mer generaliserbare til virkelige situasjoner.
Et felteksperiment er det motsatte av et labratorieeksperiment. Her går forskeren aktivt ut i feltet (stedet hvor fenomenet finnes) for å samle inn dataene forskeren trenger til sitt eksperiment. Eksperimentet kan gå ut på å sette ned prisen i et geografisk begrenset område, introdusere nye varianter i mindre områder, bruke en begrenset gruppe forretninger, teste to forskjellige annonser i samme avis (split-run test) osv.
Felteksperimentene kan være naturlige (sanne) eksperimenter eller kvasieksperimenter, men forskningsdesignet vi benytter oss av er normalt et eksperimentell design (kausalt design).
Kjennetegn ved felteksperiment
De viktigste kjennetegnene ved felteksperimenter er:
Naturlige omgivelser
Eksperimentet gjennomføres i deltakerens naturlige miljø, som skoler, arbeidsplasser, butikker, eller offentlige steder. F.eks. kan vi studere effekten ulike typer musikk i en butikk har på kunders kjøpsatferd.
Manipulering av variabler
I likhet ved laboratorieeksperimenter manipulerer forskeren en eller flere uavhengige variabler for å observere effekten på avhengige variabler. F.eks. kan vi endre musikken som spilles i en butikk og måle endringen i salg.
Kontroll og randomisering
Selv om eksperimentet foregår i naturlige omgivelser, kan forskeren fortsatt bruke kontrollgrupper og randomisering for å sikre pålitelighet. Vi kan f.eks. randomisere hvilke dager ulike typer musikk spilles for å unngå at andre faktorer påvirker resultatene.
Avhengig av om eksperimentet er et kvasi-ekspriment eller ikke, vil eksperimentet gå ut på å trekke et utvalg som blir delt inn i to like grupper. En eksperiment gruppe og en kontrollgruppe. Kontrollgruppen gir vi et “narre” stimuli, mens eksperiment gruppen mottar det “ekte” stimuli. Deretter ser vi etter om eksperiment gruppen har hatt en fremgang i forhold til kontroll gruppen eller ikke. Ønsker vi f.eks. å finne ut om et spesielt medikament kurerer en sykdom, trekker vi et utvalg som vi deler inn i to grupper. Den ene gruppen får det nye medikamentet som vi ønsker å teste, den andre gruppen får en “narrepille” som i virkeligheten ikke er noe annet enn et sukkertøy. Etter en tid ser vi om eksperimentgruppen har blitt “friskere” enn kontrollgruppen.
Velger man å gjennomføre et kvasi-eksperiment bruker man ikke en kontrollgruppe, og man mangler full kontroll over testsituasjonen eller er bundet i gjennomføringen.
