Det finnes ulike perspektiver på emosjonsprosessen, og disse kan deles inn i fire ulike grupper (Fineman, 2003). Vi kan se på emosjoner som:
- biologiske
- sosiale
- tidligere erfaringer
- kognitiv evaluering
Ulike forfattere argumenterer for ulike perspektiv, men alle bør utforskes for å få et fullstendig bilde av folks emosjoner, sier Fineman (2000). Power og Dalgleish (1998) sier at vi kan se på emosjoner som et isfjell, der den sosiale rollen til emosjoner er toppen av isfjellet, mens den psykologiske og biologiske rollen utgjør resten. For å fullt ut forstå emosjonsprosessen er det viktig å forstå alle de ulike nivåene, ettersom de virker sammen i dannelsen og uttrykkingen av emosjoner. De to mest brukte perspektivene er å se på følelsene ut fra et kognitivt og sosialt perspektiv.
Det kognitive perspektivet
Kjernen i det kognitive perspektivet er at emosjonen ikke er der før man evaluerer, og dermed forsøker å se mening i, det man ser, hører eller opplever. Emosjoner kan altså sies å følge en evalueringsprosess. Det innebærer blant annet at våre kognitive prosesser, som for eksempel minne om tidligere hendelser og kunnskap om området, vil påvirke hvordan vi evaluerer hendelsen.
Tilpasningsmøte
Den grunnleggende enheten i relasjonen mellom person og omgivelser kaller Lazarus (1991) for et tilpasningsmøte (adaptional encounter). Et slikt møte kan dreie seg om en kortsiktig og konkret agenda, men det kan også strekke seg over lang tid. Vi kan si at møtet er en pågående transaksjon mellom personen og omgivelsene, og det har en forbindelse med de av personens mål som omgivelsene er relevante for.
Evalueringen av en spesifikk relasjon er unik for denne relasjonen, og dermed vil hver evaluering som finner sted resultere i en unik emosjon. Evalueringen av relasjonen trenger slett ikke å ha rot i virkeligheten; den kan faktisk være både urealistisk og innbildt.
