Innholdsfortegnelse
Hva er et demokrati?
Demokrati betyr folkestyre og er den mest utbredte styreform i Vesten. Et demokrati kjennetegnes ved at det er befolkningen som bestemmer hvem og hvordan samfunnet skal styres. Med befolkningen menes den voksne, stemmeberettigede befolkningen i et land. I de fleste land kan du stemme når du har fylt 18 år.
To typer demokrati
Vi skiller mellom to hovedtyper av demokrati:
- Indirekte demokrati (representativt demokrati)
- Direkte demokrati (deltakende demokrati)
Forskjellen mellom disse to hovedtypene kan forklares slik:
Representativt demokrati (indirekte demokrati)
Av praktiske årsaker er alle demokratier idag et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati. Dette er en styringsform der folket velger hvem som skal styre på vegne av dem. I praksis skjer dette ved at det avholdes frie, allmenne valg ved jevne mellomrom hvor befolkningen kan avgi sin stemme til kandidater som de ulike politiske partiene har satt opp for å representere dem. Disse kandidatene kaller vi for politikere.
I Norge skjer dette gjennom stortingsvalget som holdes hvert fjerde år og som velger representantene til Stortinget og gjennom kommune- og fylkesting valget som velger representantene til kommune- og fylke styret. Representantene som velges er de som vil treffe beslutningene i enkeltsakene på vegne av folket som har valgt dem.
Deltakende demokrati (direkte demokrati)
Selv om alle lands demokratier bygger på et representativ demokrati av praktiske årsaker har de fleste moderne demokratier også et innslag av deltakende demokrati, også kalt direkte demokrati.
Direkte demokrati er en betegnelse på et styresett der befolkningen beslutter i enkeltsaker. Det vil si gjennom folkeavstemninger. I Norge har vi f.eks. hatt to folkeavstemninger om vi skal være medlem av EU eller ikke.
Selv om direkte demokrati har vært brukt mange steder helt siden antikkens tid, har det normalt vært begrensede muligheter for deltakelse. I antikkens Hellas var det f.eks. kun frie menn av athensk avstamning som kunne delta i folkeavstemninger. Dette utelukket deltakelse fra eiendomsløse, slaver, innflyttere, kvinner og barn.
Et problem med direkte demokrati er at folkestemninger kan være svært følsom overfor enkeltsaker. Noe som gjør beslutningen folkeavstemningen kom frem til vilkårlig. Kjente problemer fra direkte demokratier er:
- Å organisere og informere hele befolkningen er svært tid- og ressurskrevende. De som er mest ressurssterk vinner (dette fordi det er kostbart å drive landsomfattende kampanjer og krever et stort nettverk).
- Debatten i folkeavstemninger styres av følelser fremfor fakta og rasjonell tenking.
Det motsatte av et diktatur
Et demokrati er det motsatte av et diktatur, der én eller noen få personer bestemmer over alle andre. Hvis det bare er én person som bestemmer over alle andre kaller vi det for et enevelde. Er det en liten gruppe personer som bestemmer over befolkningen kaller vi det for oligarki, mens vi kaller det for meritokrati hvis det er de best kvalifiserte som bestemmer over befolkningen.
Eneherskere styrer normalt et samfunn kun ut fra sine egne interesser. Av den grunn tar de gjerne i bruk vold og tvang for å få igjennom viljen sin. Lover og forfatninger blir derfor ofte satt til side. Ingenting av dette hører hjemme i et demokrati.
Det som skiller et diktatur fra et demokrati er ikke hvor mange beslutningstakere som finnes, men hvordan de blir valgt og hvordan de bruker sin makt. I et demokrati velger folket hvem som skal treffe beslutningene på vegne av dem. I et diktatur har befolkningen ingen påvirkningskraft over hvem som skal treffe beslutningene på vegne av dem. Ser vi på hvordan et diktatur bruker sin makt kan vi skille mellom (Cappelendamm:2022):
- Totalitært diktatur – her har lederne total makt over samfunnet. Skillet mellom det offentlige og det private er brutt ned, og statens mening blir tvunget på borgerne gjennom sensur, propaganda og forfølgelse av politiske avvikere.
- Autoritært diktatur – her lar man tankene og privatlivet til folk være i fred til en viss grad, men slår brutalt ned på åpen kritikk av staten og lederne.
I et demokrati styres landet ut fra folkets interesser og det tas aldri i bruk sensur, propaganda, vold eller tvang for å få igjennom viljen sin.
