Bollinger-bånd ble utviklet av John Bollinger tidlig på 1980-tallet. De brukes til å identifisere ekstreme oppturer eller nedturer i pris. Bollinger oppdaget et behov for dynamiske, adaptive handelsbånd med en avstand som varierer basert på prisvolatilitetene.
Bollinger bands kombinerer glidende gjennomsnitt med et kursbånd som varierer med volatiliteten (risiko målt ved kursebevegelse intradag) i en aksje eller et marked. Dette kursbåndet består ofte av to standardavvik fra et 20 dagers glidende gjennomsnitt. Men siden volatiliteten varier mellom aksjer vil man se på dette kun som en standard.
Når kursbevegelsene er store og volatiliteten er høy så utvides båndet. Når aktiviteten minsker og volatiliteten faller blir båndet smalere. Det kan gi viktige signaler om tilstanden i en trend eller utholdenheten i en kursbevegelse.
Hensikten med denne indikatoren var å skaffe en relativ definisjon på hva som er høyt og lavt for en aksjekurs.
