Blandingsøkonomien vokste frem i tiden etter 2. verdenskrig, og et økonomisk styringssystem som er en blanding mellom markeds- og planøkonomi.
Blandingsøkonomi er med andre ord en økonomisk struktur som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomi) og statseid (planøkonomi) industri. De private virksomhetene opererer her innenfor rammebetingelsene som det offentlige bestemmer.
Blandingsøkonomi er det mest utbredte økonomiske systemet. Grunnen til at blandingsøkonomi er såpass utbredt er på grunn av markeder som vanskelig kan styres av privat sektor og det er på grunn av ønsket om et velferdssamfunn med billigere helsetilbud og skoler.
Det finnes områder som ikke kan drives med overskudd, men som er viktige for samfunnet. Det er ingen privat aktør som frivillig ville startet produksjon når det er umulig å gå med overskudd. Dette er gjerne i markeder med naturlig monopol.
I en blandingsøkonomi der noe er statlig styrt betaler innbyggerne skatter for at staten skal produsere visse tjenester som ikke hadde vært lønnsomt for det private. Hvis det skulle blitt drevet privat hadde det ført til store kostnader for den enkelte som valgte å bruke disse godene.
John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.
Blandingøkonomiske systemer kjennetegnes av at staten prøver å påvirke økonomien gjennom ulike virkemidler og tiltak. En vanlig måte å klassifisere disse tiltakene på er denne:
- Direkte virkemidler (lover, forskrifter, påbud o.l.)
- Indirekte virkemidler (Subsidier og avgifter for å styre forbrukernes og produsentenes adferd)
- Informative tiltak (Informasjonskampanjer og f.eks. miljømerking)
- Offentlig vare- og tjenesteprodukter (f.eks. NSB og Vinmonopolet)
Det er i dag ikke lenger snakk om man skal benytte offentlige virkemidler i samfunnsstyringen, men hvilke virkemidler og i hvor stor grad dette er nødvendig for å nå de overordnede målene i samfunnsutviklingen. Blandingen mellom plan- og marked har aldri funnet noen «idealmix», men er en prosess som er i stadig utvikling og som forandrer seg i takt med samfunnsforholdene til enhver tid.
Årsaken til at stadig flere har begynt å ta i bruk blandingøkonomier skyldes at den rene markedsøkonomien har flere store svakheter. Blandingsøkonomien vi praktiserer i Norge kjennetegnes blant annet av følgende:
