Analoge mediekanaler er:
”mediekanaler som benytter seg av analoge signaler for å spre et budskap”.
Fra oppdagelsen av trykke kunsten på slutten av middelalderen tok det over 300 år før vi fikk det neste teknologiske paradigmeskiftet, hvor utviklingen gikk bort fra å benytte grafiske signaler til fordel for analoge signaler.
På 1800 – tallet kom det nye kanaler som bygde på mekanisk og fotografisk lagring av lyd og bilde, m.a.o. forløperne for grammofon og film. De første mekaniske fremstillingene av bilder kom på 1820 – tallet, mens 1877 blir regnet som tidspunktet for første lydopptak (1904 første grammofonopptak i Norge).
I 1855 utviklet skotten James C. Maxwell en teori om radiobølger som kunne gå gjennom rommet med samme fart som lyset. Gjennom en gradvis utvikling av teori og teknologi kunne Guglielmo Marconi i 1901 sende den første trådløse meldingen over Atlanterhavet. Radioteknologien ble først utviklet for “å overføre tråløse telegrafi (morse).
Under første verdenskrig ble det eksperementert med en direkte omdanning av lydbølger til elektromagnetiske bølger, slik at tale og musikk kunne overføres. Det gav grunnlaget for radioen.
I radioens barndom ble programmene sendt på mellombølge og kortbølge. Det gjorde det mulig å ta imot program fra utlandet, rett nok med noe varierende kvalitet. Overgangen til FM – kringkasting begynte på 1950 – tallet og reduserte dette tilbudet.
Initiativet til de første radiosendingene i Norge kom fra privatpersoner som var interessert i den nye teknologien, og kun tre år etter den første offisielle radiosendingen i Pittsburgh i 1920 sendte Telegrafverket sin første prøvesending. Etter hvert ble det gitt konsesjon til fire lokale, private sendere i Norge, og Kringkastingsselskapet i Oslo sendte sin første offisielle radiosending i 1925.
