Innholdsfortegnelse
Markedsøkonomiens far
Adam Smith (1723-90) ble født i Skottland i 1723, og regnes som en av de store økonomene. I sine leveår var han også en berømt filosof. Han tok sin utdannelse ved Oxford og University of Glasgow, hvor han arbeidet som professor i logikk og moralfilosofi. Han skal ha vært en populær foreleser og en nær venn av David Hume. De siste 12 årene før han døde arbeidet han som tollkommisjonær.
Adam Smith regnes som en pioner innen politisk økonomi, og som ”The Father of Economics” eller ”The Father of Capitalism”.
Når Adam Smith døde i 1790 bad han en venn om å brenne hans upubliserte manuskripter, som trolig omfattet rammen for et større verk om rettslære og politisk økonomi, som Smith hadde annonsert allerede ved utgivelsen av Moralske følelser.
Moralske følelser (The Theory of the Moral Sentiments)
I 1759 publiserte Smith sitt første hovedverk; Moralske følelser (The Theory of the Moral Sentiments), som raskt ble oversatt til flere språk, og gjorde Smith til en av tidens mest kjente filosofer.
Adam Smith sitt moralfilosofiske verk ”The Theory of Moral Sentiments” er i stor grad deskriptiv etikk. Smith beskriver hvordan normer blir dannet og menneskets iboende moralitet, som han så på som en blanding av fornuft og følelser. Til tross for at det er mange likheter til Kant sin etikk, har Smith større fokus på følelsene (dvs også lidenskaper/begjær). Noe som kommer tydelig fram når han diskuterer om det er motivet for en handling eller konsekvensen av en handling som avgjør om handlingen er rosverdig eller kritikkverdig.
Teoretisk sett er det motivet som avgjør dette, men her er det inkonsistens mellom fornuften og følelsene, mente Smith. Følelsene lar seg påvirke av det som umiddelbart gir smerte eller glede, og føler nag eller takknemlighet overfor årsaken. Når man får vite motivet vil det påvirke følelsen av nag eller takknemlighet, men de vil ikke forsvinne helt, mente han. Derfor vil vi være mindre takknemlige for gode gjerninger som ikke fikk forventet konsekvens og føle mindre nag om en ond gjerning mislyktes, enn om disse gjerningene hadde lyktes.
Smith beskriver menneskets egeninteresse som en sterk og ofte dominerende motivasjon som det er viktig å være oppmerksom på. Men vi har også medfølelse eller innlevelse i forhold til våre medmennesker, som Smith kaller sympati. Denne vil gi oss innsikt om at vi er ett individ blant mange og at det ikke vil være rettferdig å skulle handle på bekostning av andre. På den måten vil sympati-følelsen kunne bidra til at vår selvopptatthet er på et akseptabelt nivå.
I vår sameksistens med andre observerer vi kontinuerlig andres opptreden og hvilke reaksjoner dette får og danner oss (mer eller mindre bevisst) et bilde av hvilke allmenne regler for hva som er passende oppførsel som gjelder. Dessuten erfarer vi at ens egne handlinger blir bedømt av andre og vi vil forsøke å handle slik at vi får best mulig respons på det vi gjør. For å kunne avgjøre om en følelse eller handling er riktig må vi derfor innta en annen posisjon enn vår egen. Vi må betrakte disse i lys av en tredje persons perspektiv – med et nøytralt blikk som kan dømme upartisk, mente Smith (Myklebust, 2008).
The Wealth of Nations
Hans andre hovedverk; An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (vanligvis bare kalt The Wealth of Nations) publiserte Smith i 1776.
Denne boken gjort ham berømt for ettertiden som grunnlegger av sosialøkonomien. De landene som tidlig la Adam Smiths ideer til grunn for sin politikk og etablerte en rettsstat som beskyttet eiendomsretten og inngåtte kontrakter, utgjør i dag «den rike verden».
Adam Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer. Regnes idag som den største av de klassiske økonomene og samfunns-, markeds- og sosialøkonomiens grunnlegger.
Hans økonomiske tenkning var farget av hans interesse av moralfilosofi, og er ikke uten svakheter. Smith forvirret både seg selv og generasjoner av økonomer ved at de mislykkes i å finne gode teorier for relative priser, det generelle prisnivået og endringer i velferden.
Selv om Smith sin verditeori er tydelig forvirret klarte han allikevel å formulere et grunnlag som bl.a. David Ricardo bygget videre på.
Frie markeder skaper høyest mulig økonomisk vekst
Adam Smiths budskap gikk imot den merkantilistiske tenkningen som lenge hadde rådet når han skrev boken.
En hovedtanke etter den rådende merkantilistiske oppfatningen var at nasjonenes velstand kunne måles i deres beholdning av sølv, gull og metaller. I den aller første setningen i innledningen til sitt store verk ga Adam Smith uttrykk for et helt annet syn. Han sier her at det er arbeidskraftens produktivitet som er kilden til nasjonenes velstand. Hans anbefaling om å organisere det økonomiske liv i funksjonsdyktige markeder var en sentral forutsetning for å øke velstanden, på grunn av den produktivitetsvekst markeder ville foranledige. Han anbefalte avvikling av de stengsler som var lagt på adgangen til fri næringsutøvelse. Adam Smith argumenterte mot det bestående system av rettigheter og privilegier (Bakke, 2001).
Smith så at markedet ofte mislyktes i å frembringe de ideelle sosiale forhold, men hevdet samtidig at statlig innblanding fikk større negative følger enn om markedskreftene fikk fritt spillerom.
