Substitutter og komplementære produkter

Videre må vi skille mellom substitutter og komplementære produkter, da kjøpsprosessen for disse to typer produkter er vesentlig forskjellig.

Substitutter

Med substitutter menes:

“Produkter som dekker samme eller tilnærmet samme behov, dvs. produkter som kan erstatte hverandre”.

Et annet krav til et substitutt som må være oppfylt er at når prisen øker for ett produkt så fører dette automatisk til økt etterspørsel etter det andre. Substitutter kalles derfor også for konkurranse produkter. 

Eksempler på substitutter er smør og margarin. Stiger prisen på smør eller hvis butikken er utsolgt på smør, vil kunden kanskje vurdere å heller kjøpe margarin (noe også mange gjør). Andre gode eksempler på substitutter er: kjøtt og fisk, pølser og hamburgere, sigaretter og røyketobakk osv.

Tilgangen på substitutter som kan fylle tilnærmet samme funksjon som et gode er viktig for markedsmakten både til produsentene og konsumentene. Dersom det ikke eksisterer noen substitutter som enkelt kan utfylle samme funksjon som en industris vare, vil produsentene ha en betydelig (eller signifikant) markedsmakt. Dersom det i tillegg eksisterer få eller kun én produsent snakker vi om oligopoler eller monopoler. Slik markedsmakt skaper inngangsbarrierer og hindrer dermed konkurranse (Wikipedia).

Komplementære produkter

Med komplementære produkter menes:

“Produkter som “hører sammen”, f.eks. fotoutstyr og film, biler og dekk”.

Typiske eksempler på komplementære produkter er poteter og ris. Ingen går i butikken for å bare kjøpe poteter eller ris til middagen. De går i butikken for å finne ut hva de skal ha til middag. Når de finner ut hva de skal ha til middag, f.eks. svinekoteletter, vil de kjøpe inn hovedproduktet som er svinekotelettene. Deretter vil de velge å kjøpe inn ulike komplementære produkter for å kunne lage denne middagen, f.eks. poteter og smør for å lage saus. Kjøpsprosessen for å treffe valg av disse komplementære produktene vil være vesentlig annerledes enn valg av hovedproduktet. 

Andre eksempler på komplementære produkter er datamaskiner og monitorer, slalomski og slalomstaver. For komplementære produkter gjelder den motsatte prismekanismen i forhold til substitutter. Dersom prisen på hovedproduktet stiger, vil etterspørselen etter de komplementære produktene også synke. Øker prisen på datamaskiner, vil dette også redusere etterspørselen etter monitorer og tastatur. Dermed får vi et negativt skift i etterspørselskurven for både datamaskiner og monitorer.

At du også tenker på dette når du skal vurdere hvordan kjøpsprosessen vil kundene vil foregå er derfor svært viktig.

Krysspriselastisiteten

For å avgjøre om et produkt er et substitutt eller et komplementært produkt må vi beregne produktets krysspriselastisitet. Krysspriselastisiteten forteller oss om hvordan prisen på ett produkt blir påvirket av prisen på et annet.

• Positiv krysselastisitet er et kjennetegn for produkter som substituerer hverandre.
• Negativ krysspriselastisitet er kjennetegn på komplementære produkter.

Kilder:

• https://no.wikipedia.org/wiki/Substitutt_(økonomi)