Konservatisme

Hva er konservatisme?

Konservatisme (fra latin conservare, «å bevare») er en samlebetegnelse for politiske og sosiale filosofier og ideologier som ønsker å bevare tradisjoner, kultur- og samfunnsstrukturer  og som mer at endringer bør skje gradvis i stedet for gjennom radikale omveltninger.

Konservatisme er en ideologi som søker å bevare samfunnets beste sider og fremme stabilitet gjennom gradvise endringer. Den har vært en viktig del av politisk historie og fortsetter å spille en sentral rolle i dagens samfunnsdebatter. Selv om den ofte kritiseres for å være for tilbakelent eller for privilegiebeskyttende, gir dens vekt på tradisjon, pragmatisme og ansvar en viktig balanse til mer radikale ideologier.

Konservatismen bygger ikke på noe entydig mål, slik sosialismen og liberalismen gjør. Det finnes et stort spenn mellom de ulike formene for konservative. Felles idealet mellom dem ser kun ut til å være at de alle ønsker seg et stabilt samfunn, men det ser allikevel ut at de har et felles felles menneske- og samfunnssyn. Noen ideer som er utbredte blant konservative, er naturrett, tradisjon, normer, personlig frihet, sosialt ansvar, liberalt demokrati, sosial orden, hierarki og eiendomsrett. Konservatismen er sterkt avvisende overfor utopier og revolusjon.

I politikk kan en konservativ tilnærming bety å prioritere økonomisk stabilitet og gradvise reformer framfor radikale politiske eksperimenter.

Historisk bakgrunn

Konservatismen som ideologi vokste ut av den franske revolusjonens voldelige konsekvenser blant den økonomiske og politiske overklassen som ønsket seg et mer stabilt samfunn. De hadde opplevd hvordan brå endringer i politisk og sosial makt kunne føre til uante lidelser og konflikter som man ikke kunne forutse. Derfor ligger det også i dag i konservatismens kjerne at fortidens politiske institusjoner, verdier og holdninger er verdt å ta vare på og bevare.

Edmund Burke (1729–1797) blir ofte ansett som konservatismens far, da han skrev Reflections on the Revolution in France i 1790, hvor han kritiserte den franske revolusjonen for dens radikale brudd med tradisjon og orden. Ideologien vokste fram som en reaksjon på opplysningstidens radikale ideer, som fokuserte på fornuft, likhet og raske samfunnsendringer.

På 1800-tallet støttet konservative monarkier, aristokrati og kirkelige verdier mot liberalismens fokus på demokrati og markedsliberalisme.

Grunnleggende verdier i konservatisme

1. Tradisjon: Bevaring av skikker, institusjoner og verdier som har vist seg holdbare over tid. Eksempel: Støtte til monarki eller kirkelige verdier.

2. Kontinuitet og stabilitet: Endringer bør være gradvise for å unngå sosial uro. Eksempel: Skepsis til plutselige økonomiske eller sosiale reformer.

3. Pragmatisme: Beslutninger baseres på hva som er praktisk og fungerer, ikke nødvendigvis ideologiske idealer. Eksempel: Endringer bør prøves og evalueres før full implementering.

4. Individuelt ansvar: Tro på at enkeltmennesket har ansvar for sitt eget liv, med begrenset statlig inngripen. Eksempel: Fokus på personlig frihet og økonomisk uavhengighet.

5. Skepsis til utopier: Avvisning av ideologier som lover en perfekt verden, da slike ofte fører til kaos og undertrykkelse. Eksempel: Motstand mot revolusjoner eller radikale samfunnsomveltninger.

Det ligger i samfunnets natur at endringer må skje, men som i naturen bør endringer i samfunnet også skje gradvis, gjennom gjennomtenkte reformer. Dagens normer, skikker og politiske institusjoner er bygget opp over tid gjennom mange generasjoners påvirkning og bærer derfor i seg visdom og kunnskap som er mer enn et enkeltmenneske kan fatte alene. Gradvise endringer skaper balanse og trygghet for folket og legger derfor det beste grunnlaget for både økonomisk, sosial og politisk vekst.

Konservatismen er derfor også generelt skeptisk til ideologier og organisasjoner som mener de har den eneste riktige sannheten om samfunnet.

Konservative er opptatt av personlig frihet og eiendomsrett som sikres gjennom en stabil rettsstat med klare regler for når den har lov til å blande seg inn i enkeltindividenes liv.

Staten skal sikre rettferdighet i handelslivet og sikkerhet for folket fra indre og ytre trusler gjennom rettsvesen og militær makt. Den er slik sett en vagere ideologi enn sosialisme og liberalisme og har visse sammenfallende trekk med begge, slik som eiendomsretten med liberalismen og sosial sikkerhet med sosialismen. Man kan finne konservative politiske grupperinger og organisasjoner som har konkrete politiske verdier og holdninger. Et eksempel er kristenkonservative grupper som ønsker å bevare kristendommens stilling som dominerende trosretning og normgrunnlag med begrunnelse i dens historiske betydning for landet.

Varianter av konservatisme

• Tradisjonell konservatisme: Fokus på kultur, religion og sosiale normer. Bevarer etablerte institusjoner og tradisjoner.
• Liberalkonservatisme: Kombinerer konservative verdier med frihet og markedsliberalisme. Eksempel: Fokus på økonomisk frihet, men med bevaring av sosiale verdier.
• Nasjonalkonservatisme: Betoning av nasjonal identitet og suverenitet. Skepsis til globalisering og overnasjonale organisasjoner.
• Sosialkonservatisme: Vekt på familieverdier, moral og samfunnets sosiale orden. Eksempel: Motstand mot radikale endringer i kjønnspolitikk eller ekteskapslover.
• Miljøkonservatisme: Bevaring av natur og økosystemer som en del av arv til fremtidige generasjoner. Konservativt syn på bærekraft, der naturressurser skal forvaltes ansvarlig.

Konservatisme i praksis

I dagliglivet møter vi konsvervatismen i mange debatter om viktige spørsmål. F.eks. i debatter om politikk, økonomi, og samfunn og kultur. En konservativ person kjennetegnes ved at de:

Politikk

• Forsvarer tradisjonelle institusjoner som monarki, rettsstat og kirke.
• Skeptisk til store, revolusjonerende politiske endringer.
• Eksempel: Gradvis reform av pensjonssystemer heller enn en fullstendig omlegging.

Økonomi

• Støtter privat eiendomsrett og markedsliberalisme.
• Motstand mot høye skatter og omfattende statlig styring.
• Eksempel: Fokus på skattekutt og effektivitet i offentlig sektor.

Samfunn og kultur

• Verdsetter institusjoner som familien, lokalsamfunnet og nasjonen.
• Skepsis til kulturelle trender som oppfattes som truende mot tradisjonelle verdier.
• Eksempel: Bevaring av religiøse skoler og tradisjonell utdanning.

Fordeler med konservatisme

De største fordelene med å ha et konservativt syn er at dette:

• Fremmer stabilitet og forutsigbarhet i samfunnet.
• Bevarer kulturell og historisk kontinuitet.
• Sikrer at endringer baseres på erfaring og praktisk nytte.

Kritikk av konservatisme

Kritikere mener at konservatisme kan motarbeide nødvendige endringer, som borgerrettigheter eller økonomisk reform. Konservatisme besyldes også for å beskytte privilegier for eliter eller opprettholde urettferdige strukturer. Samtidig beskyldes de for å ofte idealisere en “gullalder” som aldri har eksistert, og ignorere samfunnets behov for utvikling.

En pragmatisk tilnærming kan føre til inkonsekvent politikk, da de mangler universielle prinsipper å styre etter.

Sammenligning med andre ideologier

Kilder:

• https://no.wikipedia.org/wiki/Konservatisme
• http://www.mennesket.net/fordypningsemner/sosiologi-og-sosialantropologi/fordeling-av-goder/politiske-ideologier/