Ordet gestalt er tysk og kan nærmest oversettes med “et meningsfylt hele” eller et komplett mønster.
Gestaltpsykologi er en retning innen psykologien som legger vekt på den betydning helheten har for hvordan mennesker oppfatter omgivelsene, og for menneskets funksjon. Rubens vase (til høyre) er et godt eksempel på gestalt teori. Se på vasen, hva ser du? En vase eller to ansikter som ser på hverandre?
Gestalt teori – helheten er mer enn summen av delene
Gestaltpsykologenes utgangspunkt er:
«Helheten er mer enn summen av delene».
For å forstå mennesket og virkeligheten må vi ta utgangspunkt i hvordan det helhetlige bildet er. Vi bryter ikke helheten ned i tusen biter og studerer hver enkelt bit. Vi prøver å skape en helhet ut i fra alt vi sanser. En film består av tusenvis av enkeltbilder. Det teller lite for oss. Det er den helheten som bildene gir som er filmen og ikke bare summen av bildene.
Med utgangspunkt i studiet av persepsjon (sanseoppfatning) la gestaltpsykologene vekt på at mentale fenomener ikke lar seg forstå som en sum av enkle, elementære enheter, men som organiserte helheter med egen struktur og form. En melodi er f.eks. ikke bare en serie av enkelt-toner, den oppfattes som den samme helheten selv om enkelt-tonene skifter verdi ved transponering til en annen toneart.
Gestaltpsykologien ble utformet i polemikk mot assosiasjonspsykologene, som baserte sine teorier på prinsipper om sammenkobling av elementære forestillinger.
Phi-fenomenet
Utgangspunkt for gestaltpsykologene var bl.a. Wertheimers studier av det såkalte phi-fenomenet 1913. Phi-fenomenet viser til at vi kan oppfatte bevegelse uten at noe i virkeligheten har beveget seg, f.eks. når to lys som er plassert i nærheten av hverandre blinker i rask rekkefølge og man opplever det som «noe» har beveget seg fra det ene lyset til det andre. Innenfor persepsjonspsykologien ble gestaltpsykologene særlig kjent for sine studier av prinsippene for perseptuell gruppering, gestaltfaktorene. Disse beskrev visse organiserende prinsipper i sanseoppfattelsen, og utledet organiseringsprinsipper som de også mente skulle gjelde for hukommelse, tenkning og problemløsing.
