Generalisering og estimering av en stikkprøve
Generalisering brukes innen statistikk og forskning om:
- Den prosess hvor vi ved å iaktta og sammenligne enkelttilfeller kommer frem til et allmennbegrep eller kan stiller opp en allmenn regel eller lov.
- En påstand som hevder eksistensen av allmenngyldige eller unntaksløse sammenhenger mellom to eller flere begivenheter eller faktorer (variabler og variabelgrupper).
- Å uttale seg om en hel populasjon basert på data fra en tilfeldig trukket stikkprøve.
Statistisk generalisering brukes generalisering i to situasjoner:
- Estimering, hvor vi rundt utvalgresultatet (estimatet) vårt – som kan være gjennomsnitt, median, prosentandel etc. – beregner en margin eller et intervall (også kalt konfidensintervall) som vi med en bestemt grad av sikkerhet vet inneholder den sanne verdien, det vil si tilsvarende gjennomsnitt, median, prosentandel i selve populasjonen (parameteren).
- Hypotesetesting, hvor vi på bakgrunn av utvalgresultatene tester en påstand om hvordan et forhold (et gjennomsnitt, en sammenheng etc.) ser ut i populasjonen. Den vanligste formen for hypoteseprøving innebærer å teste hypoteser om det er sammenheng eller ikke mellom to variabler i populasjonen.
I markedsforskning sammenheng defineres generalisering som:
å trekke slutninger ut fra det innsamlede datamaterialet som gjelder langt flere enn de som var med i undersøkelsen.
Å uttale seg om et fenomen med en kjent sannsynlighet for at verdien skal ligge innenfor et kjent konfidensintervall er langt rimeligere og raskere enn å måtte intervjue eller studere alle i populasjonen (f.eks. alle i Norge). Generalisering av estimerte verdier er derfor noe enhver forsker, leder, økonom og markedsfører kommer regelmessig borti. Å vite hvordan dette gjøres og hvilke potensielle feilkiler som ligger i resultatene man får presentert til daglig er derfor essensielt viktig for moderne ledere, økonomer og markedsførere. La meg ta et eksempel.
Spør vi f.eks. 100 personer om hva de kommer til å stemme ved neste stortingsvalg, vil vi nødvendigvis få forskjellige svar. Når vi skal prøve å forklare disse variasjonene i stikkprøven vil følgende spørsmål stå sentralt:
– Skyldes variasjonen en tilfeldighet eller er en variasjonen signifikant ?
