Emosjonell integligens (EQ)

De fleste av oss har hørt om IQ – et intelligens mål uttrykt i form av en poengsum, kalt intelligenskvotient, som er avledet fra flere forskjellige standardiserte tester for å vurdere intelligens. Folk flest er av den oppfatning at en høy IQ er svært bra, da dette betyr at vedkommende er smart og har evnen til å utføre avansert tenkning.

Hva er emosjonell intelligens?

EQ er et mål av emosjonell intelligens også kjent som EI, og kan defineres slik:

evnen til å identifisere, vurdere og kontrollere følelser av seg selv, andre og grupper.

For å kunne si at en person har en høy EQ må personen beherske fem hovedområder:

1. Selvbevissthet og innsikt i sine egne emosjoner, og evnen til å gjenkjenne dem når de kommer. Selvbevisste folk har ofte en bedre kobling opp mot neocortex som gjør dem i bedre stand til å identifisere og sette ord på følelsene sine.
2. Styring av emosjoner, å bruke dem hensiktsmessig.
3. Motivering av seg selv, slik at emosjonene ikke tar overhånd og hindrer en i å nå mål.
4. Gjenkjennelse av emosjoner hos andre, som bygger på empati og lydhørhet blant andre.
5. Kunsten å omgås andre mennesker, som i stor grad handler om evnen til å styre andres følelser.

De med god emosjonell intelligens viser en evne for lydhørhet hos andre, noe som gir et godt utgangspunkt for å klare å skape de beste løsningene sammen.

Historisk opphav

Begrepet emosjonell intelligens oppsto i 1990 når Mayer og Salovey publiserte artikkelen ”Emotional Intelligence” i tidsskriftet Imagnition, Cognition and Personalty. Begrepet fikk stor internasjonal oppmerksomhet og mange forfattere kom raskt på banen med sine tolkninger av begrepet, før forskeren og journalisten Daniel Goleman i 1995 kom med bestselgeren ”Emotional Intelligence”.

“Mellommenneskelig intelligens er evnen til å forstå andre mennesker, hva som motiverer dem, hvordan de arbeider, hvordan man kan samarbeide med dem.(…) Indremenneskelig intelligens (…) er en tilsvarende evne, men vendt innover. Det er en evne til å danne en nøyaktig, sannferdig modell av seg selv og til å kunne bruke denne modellen til å fungere effektivt i livet.”  (Gardner sitert i Goleman, 2005:52)

Goleman identifiserer to bevissthetssinn; Et som tenker og et som føler. I utgangspunktet er det rasjonelle og det emosjonelle sinn to helt selvstendige evner, men de klarer allikevel på en helt  spesiell måte å samarbeide på en ganske harmonisk måte. De påvirker hverandre gjensidig, og bytter på å være mest fremtredende, alt etter hvilken som får mest overhånd.

Mens det er vanlig i våre vestlige tradisjoner å se på våre kognitive ferdigheter og emosjoner som to adskilte områder, inngår begge begrepene i emosjonell intelligens, hvor vi prøver  å måle hvor godt integrert disse to områdene er i hverandre. Interessen på området har eksploderte og i dag blir begrepet brukt verden over.

Goleman hevdet at emosjonell intelligens ikke bare var nødvendig for å omgåes sine omgivelser optimalt, men at emosjonell intelligens var selve formelen for å oppnå suksess i livet. De med godt utviklede emosjonelle ferdigheter har større forutsetninger til å være produktive i livet, mestre mentale utfordringer og oppnå tilfredshet, mente han.

Om vi tar for oss Golemans definisjon på emosjonelle intelligens brukes denne ofte som et eksempel på hvordan emosjonell intelligens kan defineres i en vid betydning.

1) Self-awareness
Et selvbevisst individ vet hva vedkommende føler i øyeblikket og bruker de preferansene til å veilede i beslutningsprosesser. Videre er det viktig å ha en realistisk vurdering av egne evner og en jordnær forståelse av selvtillit.

2) Self-management
Denne kategorien innebærer å takle følelser slik at de forenkler istedenfor å forhindre arbeidsoppgaver. Poenget er å være samvittighetsfull og utsette belønningen for å oppnå mål. Det er dessuten viktig å kunne komme seg sterk tilbake fra emosjonell utmattelse.

3) Social awareness
Formålet med sosial bevissthet er å oppfatte andre menneskers følelser og være i stand til å se fra deres perspektiv Videre er det viktig å dyrke relasjoner og passe inn med mennesker med mangfoldig bakgrunn. I denne sammenheng blir empati ofte nevnt som en av evnene en emosjonell intelligent person innehar.

4) Social skills
Sosiale ferdigheter blir definert som å takle følelser i relasjonsmessig sammenheng på en god måte og å lese sosiale situasjoner på en nøyaktig måte. Litt nærmere forklart er nøkkelen til gode sosiale ferdigheter å kunne samhandle bra. Disse ferdighetene kan brukes til å overtale og lede, likeså å forhandle og avgjøre konflikter i samarbeid eller teamarbeid.

Mixed modelles av EQ

Mixed modells er ikke en modell, men en samlebetegnelse for alle bidrag alle andre forfattere har gitt til vår oppfattelse av begrepet emosjonell intelligens. Bar-On (2000) er han som blir fremhevet når det gjelder the mixed modells. Han argumenterte for at emosjonell intelligens er en ferdighet som prøver å samle alle ikke-kognitive ferdighetene under ett. Hans innfallsvinkel er: – Hvordan vi kan omgåes hverandre på en bedre måte.

Bar-Ons vinkling har vært hvorfor noen mennesker tilsynelatende har mer suksess i sitt liv, og ikke andre. Også han mener de ikke-kognitive ferdighetene påvirker om vi får suksess i livet og klarer å forholde oss til omgivelsenes press og krav i hverdagen. Bar-On har kommet frem til fem områder man bør fungere innenfor om man skal oppnå suksess i livet:

1. Personlig EQ, som inkluderte selv oppmerksomhet, selv aktualisering, uavhengighet, tro på seg selv og en måte å handle på slik at folk legger merke til dem.
2. Inter personlig EQ som inkluderer empati, relasjoner med andre og sosial respons.
3. Integrerte ferdigheter som problem løsning og realitets orientering.
4. Stress mestring som tar for seg stress toleranse og impuls kontroll.
5. Generelt velvære som inkluderer happyness og optimisme (Bar-On 2000).

Emosjonell intelligens som en mental ferdighet

Salovey m.fl.(2004) knytter seg til begrepet intelligens, ved å si at emosjonell intelligens er en mental ferdighet. Ved å gjøre det på denne måten kan verken våre tanker eller emosjoner virke uavhengig av hverandre lengre. De er integrerte i et samspill. 

I dag presenterer det en fire steg modell, som knytter seg til den tradisjonelle forståelsen av intelligens. Isteden for å bare beskrive en foretrukket handling, prøver denne definisjonen i tillegg å si oss noe om innholdet av emosjonelle ferdigheter. Det har ikke de andre bidragsyterne på området gjort. På den måten kan emosjonell intelligens brukes som et verktøy i hverdagen og stå uavhengig av den opprinnelige forståelsen av intelligens.

De fire hovedområdene omkring den nyeste forståelsen av emosjonell intelligens er delt inn i et 4 trinns hierarki (Ciarrochi m.fl. 2001, Salovey m.fl. 2004):

1. Å identifisere og oppfatte emosjoner – Det laveste nivået inneholder emosjonell oppmerksomhet og identifisering. 
2. Hvordan emosjoner kan påvirke tankene – Her knytter denne forståelsen seg til den tradisjonelle oppfattelsen av intelligens. Våre tanker og emosjoner er knyttet sammen som en mental ferdighet.
3. Å forstå og vurdere emosjoner – Det blir foreslått at hver emosjon, kan inkluderer en spesiell regel. Sinne oppstår når urettferdighet blir oversett. Frykt går ofte over til lettelse, tristhet atskiller oss ofte fra andre etc. Emosjonell intelligens innebærer å se dette mønstret og vurderer ut fra det mer jevnlig.
4. Å håndtere og regulere emosjoner – Her inkluderes det å vite hvordan en skal roe seg ned etter for eksempel sinne, eller forholde seg til for eksempel andres uro. Ved i større grad å uttrykke hva en føler, og stole på at våre emosjoner har en informasjonsverdi. Skal man kunne leve et bedre liv og omgåes sine omgivelser mer optimalt.

Steg en, tre og fire involverer innhold og årsaker for å bruke emosjonell intelligens. Her vises det hvordan emosjonell intelligens kan stå uavhengig av den tradisjonelle forståelsen av intelligens. Mens steg to knytter seg til den tradisjonelle oppfattelsen av intelligens, ved å si at våre emosjoner er koblet sammen med våre tanker og kognitive ferdigheter.

Hvordan måle emosjonell intelligens?

På samme måte som vi prøver å måle en persons IQ, prøver vi også å måle en person emosjonelle intelligens gjennom tester som skal resultere i en emosjonell kvotient (EQ):

er et mål på din emosjonelle intelligens, eller din evne til å bruke både følelser og kognitive ferdigheter i livet.

Emosjonell intelligens kompetanse omfatter, men er ikke begrenset til empati, intuisjon, kreativitet, fleksibilitet, robusthet, mestring, stress management, ledelse, integritet, autentisitet, sosiale og mellommenneskelige ferdigheter.

Selve testen er en såkalt personlighettest.

Hvilken nytte har emosjonell intelligens?

Mens en person med høy IQ kan få gode karakterer, eller være i stand til å løse abstrakte problemer under kontrollerte forhold, er dette ikke en forklaringsvariabel for deres evne til å lykkes i det virkelige liv. I motsetning til en person med høy IQ, vil en person med høy EQ kommunisere sine visjoner, knytte til seg støttespillere og motivere folk rundt seg til å nå et mål.

IQ har stor verdi, og kan i de rette situasjonene forklare en person eller et selskaps suksess. Spesielt hvis vi tenker på virksomheter og personer i IKT-sektoren og teknisk orienterte virksomheter. Et eksempel på dette er Bill Gates, grunnleggeren av Microsoft, og i dag verdens rikeste mann. Han har en IQ på 160. Noe som er det samme som Einstein hadde, mens et gjennomsnitts menneske har en IQ på 90.

Bill Gates er imidlertid kjent som en “bølle” og Microsofts co-grunnlegger Paul Allen sa en gang “Bill Gates var veldig, veldig slem mot meg“. Under Bill Gates ledelse fikk Microsoft et rykte på seg for å være et sted der folk ble presset helt til de sprakk, med et bedriftsmiljø som var preget av høy IQ og lav EQ.

Hvis du så på 2012-filmen “The Social Network” der det ser ut til at Mark Zuckerberg i Facebook har høy IQ, og lav EQ. Steve Jobs viste en høy EQ i offentligheten med evnen til å overbevise verden om å emosjonelt kjøpe inn hva gadget Apple drømte opp neste, men hans biograf Walter Isaacson sier:  – “Han er ikke varm og fuzzy … Han var ikke verdens beste manager. Faktisk kunne han ha vært en av verdens verste ledere “. Høy IQ har verdi , men folk med en høy EQ har ikke bare flere venner mens de går veien til suksess, men de også nyter reisen.

John F. Kennedy hadde  en IQ på bare 117, men med sine taleevner klarte han som ingen andre før han å motivere en nasjon mot noen mål, f.eks. som strekker seg etter månen. OPRAH WINFREY gjort hele sin formue gjennom å vise høy EQ på TV. Gjennom å krysse kjønn, rase og politiske overbevisninger, har Oprah gjennom å bruke empati og ekstreme kommunikasjonsevner å bli den mektigste kvinnen i underholdnings . Men IQ vs EQ debatten handler ikke om formue eller sosial makt.

Goleman og hans tilhengere mener ved å rette fokuset mot vår emosjonelle intelligens vil føre til suksess uansett. Suksess i hjemmet, på skolen og ved vår jobb. Når det gjelder ungdommer sier Goleman at læring av emosjonell intelligens vil føre til mindre frekkhet og aggresjon. Samt mer popularitet, og forbedret evne til å lære. Man skal kunne ta bedre beslutninger når det gjelder narkotika, røyk og sex. Goleman går så langt at han sier ved å kjenne til og utvikle vår emosjonelle intelligens vil bli forbedret på alle områder i livet. Om det gjelder romantikk, intime relasjoner eller å få tak i de underliggende antagelsene som fører til suksess. Påstår Goleman videre at 20% av vår suksess skyldes IQ, mens de resterende 80% skyldes EQ. Om det er som dette strides vitenskapen fortsatt med.

Stadig flere psykologer mener at det å forstå sine egne og andres følelser, er nøkkelen til et tilfredsstillende liv. De som er ” følelsesmessig analfabeter ” vil tabbe seg ut gjennom hele livet gjennom gjentatte misforståelser, frustrasjoner og havarerte forhold, mener de.

For en bedriftsleder er det viktig å være klar over følgende faktum:

Medarbeidere med høy IQ er skoleflinke og er flinke til å komme opp med praktiske løsninger, mens folk med høy EQ har livserfaring og er flinke til å bringe nye folk til virksomheten og holde dem der gjennom motivasjon og lederskap.

Det ideelle er å streve etter høy IQ i kombinasjon med høy EQ. Noe som kun kan oppnås gjennom laterial tenkning. Det vil si gjennom å kombinere tenking som strekker seg over både høye og venstre hjernehalvdel. Jo bedre man blir til å løse problemer med å bruke både høyre og venstre hjernehalvdel i arbeidet med å finne løsningene på problemet, jo større suksess vil man også få i det praktiske liv.

Emosjonell intelligens kan læres

Mens IQ ikke kan læres, samtidig som den er konstant gjennom livet, er EQ noe som vi kan lære og trene på. EQ kan dyrke gjennom tanke mentorer , observasjon og trening.

Kilder: 

• Bar-On, R., & Parkes, J.D.A (2000). The Handbook of Emotional Intelligence, Jossey Bass
• Goleman, Daniel (1995, reprinted 1997). Emosjonell intelligens, Gyldendal Norsk Forlag ASA.
• Ciarrochi, Joseph and Forgas, Joseph P., and Mayer, John D., (2001). Emotional Intelligence In Everyday Life, Psychology Press, Taylor & Francis Group New York and Hove.
• Salovey, Peter and Sluyter, David J., (1997). Emotional Developement and Emotional Intelligence, Basic Books.
• Salovey, Peter and Brackett, Marc A., and Mayer John J., (2004). Emotional Intelligence. Key Readings on the Mayer and Salovey Modell, Dude Publishing. A Division of National Professional Resources, Inc. Port Chester, New York
• mikethearchitect.com: http://www.mikethearchitect.com/2011/03/iq-isnt-enough-enterprise-architects-must-balance-with-eq-driven-approaches.html