De fleste av oss har hørt om IQ – et intelligens mål uttrykt i form av en poengsum, kalt intelligenskvotient, som er avledet fra flere forskjellige standardiserte tester for å vurdere intelligens. Folk flest er av den oppfatning at en høy IQ er svært bra, da dette betyr at vedkommende er smart og har evnen til å utføre avansert tenkning.
Innholdsfortegnelse
Hva er emosjonell intelligens?
EQ er et mål av emosjonell intelligens også kjent som EI, og kan defineres slik:
evnen til å identifisere, vurdere og kontrollere følelser av seg selv, andre og grupper.
For å kunne si at en person har en høy EQ må personen beherske fem hovedområder:
- Selvbevissthet og innsikt i sine egne emosjoner, og evnen til å gjenkjenne dem når de kommer. Selvbevisste folk har ofte en bedre kobling opp mot neocortex som gjør dem i bedre stand til å identifisere og sette ord på følelsene sine.
- Styring av emosjoner, å bruke dem hensiktsmessig.
- Motivering av seg selv, slik at emosjonene ikke tar overhånd og hindrer en i å nå mål.
- Gjenkjennelse av emosjoner hos andre, som bygger på empati og lydhørhet blant andre.
- Kunsten å omgås andre mennesker, som i stor grad handler om evnen til å styre andres følelser.
De med god emosjonell intelligens viser en evne for lydhørhet hos andre, noe som gir et godt utgangspunkt for å klare å skape de beste løsningene sammen.
Historisk opphav
Begrepet emosjonell intelligens oppsto i 1990 når Mayer og Salovey publiserte artikkelen ”Emotional Intelligence” i tidsskriftet Imagnition, Cognition and Personalty. Begrepet fikk stor internasjonal oppmerksomhet og mange forfattere kom raskt på banen med sine tolkninger av begrepet, før forskeren og journalisten Daniel Goleman i 1995 kom med bestselgeren ”Emotional Intelligence”.
“Mellommenneskelig intelligens er evnen til å forstå andre mennesker, hva som motiverer dem, hvordan de arbeider, hvordan man kan samarbeide med dem.(…) Indremenneskelig intelligens (…) er en tilsvarende evne, men vendt innover. Det er en evne til å danne en nøyaktig, sannferdig modell av seg selv og til å kunne bruke denne modellen til å fungere effektivt i livet.” (Gardner sitert i Goleman, 2005:52)
Goleman identifiserer to bevissthetssinn; Et som tenker og et som føler. I utgangspunktet er det rasjonelle og det emosjonelle sinn to helt selvstendige evner, men de klarer allikevel på en helt spesiell måte å samarbeide på en ganske harmonisk måte. De påvirker hverandre gjensidig, og bytter på å være mest fremtredende, alt etter hvilken som får mest overhånd.
Mens det er vanlig i våre vestlige tradisjoner å se på våre kognitive ferdigheter og emosjoner som to adskilte områder, inngår begge begrepene i emosjonell intelligens, hvor vi prøver å måle hvor godt integrert disse to områdene er i hverandre. Interessen på området har eksploderte og i dag blir begrepet brukt verden over.
Goleman hevdet at emosjonell intelligens ikke bare var nødvendig for å omgåes sine omgivelser optimalt, men at emosjonell intelligens var selve formelen for å oppnå suksess i livet. De med godt utviklede emosjonelle ferdigheter har større forutsetninger til å være produktive i livet, mestre mentale utfordringer og oppnå tilfredshet, mente han.
Om vi tar for oss Golemans definisjon på emosjonelle intelligens brukes denne ofte som et eksempel på hvordan emosjonell intelligens kan defineres i en vid betydning.
1) Self-awareness
Et selvbevisst individ vet hva vedkommende føler i øyeblikket og bruker de preferansene til å veilede i beslutningsprosesser. Videre er det viktig å ha en realistisk vurdering av egne evner og en jordnær forståelse av selvtillit.
2) Self-management
Denne kategorien innebærer å takle følelser slik at de forenkler istedenfor å forhindre arbeidsoppgaver. Poenget er å være samvittighetsfull og utsette belønningen for å oppnå mål. Det er dessuten viktig å kunne komme seg sterk tilbake fra emosjonell utmattelse.
3) Social awareness
Formålet med sosial bevissthet er å oppfatte andre menneskers følelser og være i stand til å se fra deres perspektiv Videre er det viktig å dyrke relasjoner og passe inn med mennesker med mangfoldig bakgrunn. I denne sammenheng blir empati ofte nevnt som en av evnene en emosjonell intelligent person innehar.
4) Social skills
Sosiale ferdigheter blir definert som å takle følelser i relasjonsmessig sammenheng på en god måte og å lese sosiale situasjoner på en nøyaktig måte. Litt nærmere forklart er nøkkelen til gode sosiale ferdigheter å kunne samhandle bra. Disse ferdighetene kan brukes til å overtale og lede, likeså å forhandle og avgjøre konflikter i samarbeid eller teamarbeid.
Mixed modelles av EQ
Mixed modells er ikke en modell, men en samlebetegnelse for alle bidrag alle andre forfattere har gitt til vår oppfattelse av begrepet emosjonell intelligens. Bar-On (2000) er han som blir fremhevet når det gjelder the mixed modells. Han argumenterte for at emosjonell intelligens er en ferdighet som prøver å samle alle ikke-kognitive ferdighetene under ett. Hans innfallsvinkel er: – Hvordan vi kan omgåes hverandre på en bedre måte.
Bar-Ons vinkling har vært hvorfor noen mennesker tilsynelatende har mer suksess i sitt liv, og ikke andre. Også han mener de ikke-kognitive ferdighetene påvirker om vi får suksess i livet og klarer å forholde oss til omgivelsenes press og krav i hverdagen. Bar-On har kommet frem til fem områder man bør fungere innenfor om man skal oppnå suksess i livet:
- Personlig EQ, som inkluderte selv oppmerksomhet, selv aktualisering, uavhengighet, tro på seg selv og en måte å handle på slik at folk legger merke til dem.
- Inter personlig EQ som inkluderer empati, relasjoner med andre og sosial respons.
- Integrerte ferdigheter som problem løsning og realitets orientering.
- Stress mestring som tar for seg stress toleranse og impuls kontroll.
- Generelt velvære som inkluderer happyness og optimisme (Bar-On 2000).
Emosjonell intelligens som en mental ferdighet
Salovey m.fl.(2004) knytter seg til begrepet intelligens, ved å si at emosjonell intelligens er en mental ferdighet. Ved å gjøre det på denne måten kan verken våre tanker eller emosjoner virke uavhengig av hverandre lengre. De er integrerte i et samspill.
I dag presenterer det en fire steg modell, som knytter seg til den tradisjonelle forståelsen av intelligens. Isteden for å bare beskrive en foretrukket handling, prøver denne definisjonen i tillegg å si oss noe om innholdet av emosjonelle ferdigheter. Det har ikke de andre bidragsyterne på området gjort. På den måten kan emosjonell intelligens brukes som et verktøy i hverdagen og stå uavhengig av den opprinnelige forståelsen av intelligens.
De fire hovedområdene omkring den nyeste forståelsen av emosjonell intelligens er delt inn i et 4 trinns hierarki (Ciarrochi m.fl. 2001, Salovey m.fl. 2004):
- Å identifisere og oppfatte emosjoner – Det laveste nivået inneholder emosjonell oppmerksomhet og identifisering.
- Hvordan emosjoner kan påvirke tankene – Her knytter denne forståelsen seg til den tradisjonelle oppfattelsen av intelligens. Våre tanker og emosjoner er knyttet sammen som en mental ferdighet.
- Å forstå og vurdere emosjoner – Det blir foreslått at hver emosjon, kan inkluderer en spesiell regel. Sinne oppstår når urettferdighet blir oversett. Frykt går ofte over til lettelse, tristhet atskiller oss ofte fra andre etc. Emosjonell intelligens innebærer å se dette mønstret og vurderer ut fra det mer jevnlig.
- Å håndtere og regulere emosjoner – Her inkluderes det å vite hvordan en skal roe seg ned etter for eksempel sinne, eller forholde seg til for eksempel andres uro. Ved i større grad å uttrykke hva en føler, og stole på at våre emosjoner har en informasjonsverdi. Skal man kunne leve et bedre liv og omgåes sine omgivelser mer optimalt.
Steg en, tre og fire involverer innhold og årsaker for å bruke emosjonell intelligens. Her vises det hvordan emosjonell intelligens kan stå uavhengig av den tradisjonelle forståelsen av intelligens. Mens steg to knytter seg til den tradisjonelle oppfattelsen av intelligens, ved å si at våre emosjoner er koblet sammen med våre tanker og kognitive ferdigheter.
Hvordan måle emosjonell intelligens?
På samme måte som vi prøver å måle en persons IQ, prøver vi også å måle en person emosjonelle intelligens gjennom tester som skal resultere i en emosjonell kvotient (EQ):
