Hva er et dybdeintervju?
Dybdeintervju, også kalt intensive intervjuer, er en kvalitativ datainnsamlingmetode, hvor datainnsamlingen skjer ved at vi intervjuer en person om gangen om et nærmere definert problem. Formålet med intervjuene er å få informantens perspektiver på et bestemt fenomen, eller situasjon.
Selve begrepet dybdeintervju som kan skape assosiasjoner til psykologien er imidlertid en lite betegnende beskrivelse av metoden. Tross alt varer intervjuene sjelden mer enn 2 timer, og det gir lite tid til å gå ned på store dyp. “Fritt” eller “ustrukturert” enkelt intervju er bedre begreper.
Dybdeintervjuer er nyttige når vi ønsker detaljert informasjon om en persons tanker og atferd, avdekke komplekse sammenhenger, eller når vi ønsker å forske på nye problemstillinger i dybden.
Samtalene skjer som regel uten et fastlagt skjema. Dette fordi vi ønsker at respondenten fritt skal kunne snakke om det aktuelle emnet, uten at intervjuerens forhåndsdefinerte spørsmål skal bli avgjørende for hva slags informasjon som samles inn. Istedenfor å benytte seg av et spørreskjema, baserer dybdeintervjuene seg heller på en intervjuguide som vi utarbeider før intervjuene starter.
Disse intensive intervjuene er med andre ord en samtale hvor intervjuer oppmuntrer respondenten til å formulere i egne ord erfaringer og holdninger som er relevante for problemstillingen. Samtalen tas gjerne opp på bånd og/eller video (Walker-85). Svarene vi får må så tolkes ut fra mimikk, tonefall og kroppsspråk, og nye spørsmål må stilles for å kontrollere om tolkningen er dekkende for det intervjupersonen mener (Halvorsen-93).
Siden dybdeintervjuene innhenter kvalitative data og baserer seg på et ikke-sannsynlighetsutvalg kan resultatene undersøkelsen kommer frem til ikke generaliseres til å gjelde hele populasjonen (de vi ønsker å uttale oss om). For å kunne gjøre det må vi etterprøve resultatene med en kvantitativ undersøkelse, f.eks. en survey.
