Beslutningsfaser (den problemløsende metoden)

Hva er beslutningsfaser? Beslutningsfaser, eller den problemløsende metoden, er en systematisk prosess som brukes for å identifisere, analysere og løse problemer og ta informerte beslutninger. Metoden kan brukes i både personlige, organisatoriske og profesjonelle situasjoner. Den problemløsende metoden er basert på systematisk tenking og en beslutningsprosess som går i logiske faser. De logiske fasene bygger på hverandre uten at tankeprosessene kan beskrives som lineære, da fasene både går over i hverandre og gjensidig påvirker hverandre. Den problemløsende metoden I følge Kaufmann og Kaufmann (2003) er den problemløsende metoden en rasjonell, analytisk og velorganisert beslutningsprosess som kan fremstilles slik: Identifiser problemet Definer problemet Pre-beslutning Generere alternativer Evaluere alternativer Gjøre et valg Implementere løsning Følge opp Beslutningsfaser Beslutningsfasene i den problemløsende metoden kan deles inn i fem faser (Olsen, 1980): Initiativfasen Utredningsfasen Vedtaksfasen Iverksettingsfasen Tilbakeføringsfasen Selv om metodene er inndelt i faser, så betyr dette ikke nødvendigvis at prosessen følger et fastlagt hendelsesforløp og at metoden er et redskap som i seg selv ikke gir noe resultat. Det er den enkelte beslutningstakers verdier, holdninger, kunnskaper, erfaringer og ferdigheter som til syvende og sist avgjør resultatet. Disse faktorene bestemmer hva man ser etter, hva man oppfatter som viktig å gjøre noe med, hvilke handlingsalternativ som finnes og iverksetter nødvendige tiltak: 1. Initiativfasen: Hva er problemet? Det første vi må gjøre i enhver beslutningsprosess er å avdekke hva som er det egentlige problemet. Dette er en kritisk fase fordi vi ikke kan løse et problem hvis vi ikke forstår hva det er. Denne fasen går ut på å komme frem til en problemdefinisjon. Hvordan identifisere et problem? Observer avvik: Legg merke til områder der resultater ikke møter forventningene. Snakk med interessenter: Involver ansatte, kunder eller partnere for å forstå deres perspektiv. Bruk data: Tall, trender og rapporter kan avsløre problemområder. Pass bare på at du ikke forvekser symptomer med det egentlige problemet. Hvis salget f.eks. svikter kan problemet være dårlig markedsføring, men årsaken kan være et produkt som ikke møter kundebehov. For å identifisere et problem kan vi benytte oss av: Spørsmål: Hva, hvor, hvem, hvorfor, når? Ishikawa-diagram (fiskebensdiagram): Identifiser potensielle årsaker til problemet. Problemanalyse Når problemet er definert, er neste oppgave analysere hva som er årsakem til problemet. Det vil si finne rotårsaken. For å analysere problemet må vi: Samle data: Bruk kvalitative og kvantitative data for å forstå problemet. Still spørsmål: Bruk teknikker som "5 Whys" for å komme til kjernen. Engasjer team: La flere personer bidra med sine perspektiver. Hvis kundetilfredsheten synker, kan rotårsaken f.eks. være: Lang responstid. Dårlig produktkvalitet. Manglende opplæring av ansatte. Pass bare på at du ikke antar årsaken uten å ha konkrete bevis, og at du har nok data til å kunne treffe en informert beslutning. Aktuelle verktøy i denne analysen kan være: Pareto-prinsippet: Identifiser de 20 % av årsakene som skaper 80 % av problemet. Gap-analyse: Identifiser forskjellen mellom hvor du er og hvor du ønsker å være. 2. Utredningsfasen: Hvilke løsninger finnes? En forutsetning for at vi skal kunne treffe en beslutning er at vi står overfor et valg mellom minst to ulike alternativer. Hvilke løsninger som kommer frem er ofte knyttet til hvem som får muligheten til å delta i den aktuelle prosessen. I denne fasen kan det være viktig at ulike aktører får muligheten til å delta, da de ulike aktørenes ståsted i organisasjonen og deres utdannings– og erfaringsbakgrunn kan bidra til at mange løsningsforslag kommer opp. Det vil ikke være mulig å ta for seg og gå igjennom alle de ulike løsningene som er foreslått i en beslutningsprosess. Det vil derfor alltid foregå en siling av løsninger som blir vurdert som realistiske. Et problem i denne sammenheng kan være at enkeltpersoner kan være opptatt av bestemte løsninger og at de legger vekt på å både markedsføre og få gjennomslag for disse, istedenfor å være åpne for også andre løsninger. Hvordan finne beslutningsalternativene? For å velge et beslutningsalternativ må vi, i følge den problemløsende metoden for beslutningstaking, gå igjennom fire trinn: Vi lister opp alle beslutningsalternativer som finnes Vi utreder alle konsekvenser som følge av hvert alternativ Vi vurderer vår preferanse for hvert alternativ med tilhørende konsekvenser og rangerer alternativene Vi velger det beste alternativet (Kaufmann og Kaufmann, 2003, s. 155). I nyere beslutningsteori er det blitt vanlig å legge inn en femte fase som tar for seg iverksetting – og oppfølgingsdelen av en beslutning. Første steg er å generere flere mulige løsninger (beslutningsalternativer). Dette er viktig for å unngå å velge den første ideen som dukker opp. For å genere flest mulig beslutnigsalternativer bør vi: Gjennomføre brainstorming: Samle ideer fra en gruppe mennesker uten å kritisere dem i starten. Involver eksperter: Folk med erfaring kan gi verdifulle innspill. Utforsk eksisterende løsninger: Kanskje andre har løst lignende problemer. Hvis en butikk mister kunder kan mulige løsninger f.eks. være: Alternativ 1: Reduser prisene. Alternativ 2: Forbedre kundeopplevelsen. Alternativ 3: Start en lojalitetskampanje. 3. Vedtaksfasen: Valg av alternativ Før vi kan treffe et valg om hvilken løsning vi skal velge må vi evaluere de ulike alternative løsningene gjennom å se på hvilke konsekvenser de ulike løsningene medfører. Dette kan være en svært tidskrevende og nøye prosess. Hvor langt vi skal gå i arbeidet med å analysere konsekvensene, henger ofte sammen med hvor viktig beslutningen er. Evaluering av alternativer Denne første fasen handler om å veie fordeler og ulemper ved hvert alternativ for å finne den beste løsningen. Her må vi: Sett opp kriterier: Hva er viktig? Effektivitet? Kostnad? Tid? Bruke data: Støtt evalueringen med fakta, ikke bare intuisjon. Simulere utfallet: Vurder hvordan alternativene vil fungere i praksis. Hvis målet er å øke omsetningen, kan vi f.eks analysere: Alternativ 1: Lavere pris → Kan tiltrekke kunder, men reduserer marginene. Alternativ 2: Bedre markedsføring → Krever investering, men kan ha langsiktig gevinst. Nyttige verktøy i denne fasen er: Kost-nytte-analyse: Hva gir størst verdi for innsatsen? Beslutningsmatrise: Rangér alternativene på ulike kriterier. Det er i denne fasen vi legger grunnlaget for valget mellom de ulike alternativene. Hvilke konsekvenser vi fokuserer på er som regel avhengig av hvilken utdanning, erfaring og organisasjonsmessige plassering den som utfører denne analysen har. Etter å ha funnet ut hva som er problemet, hvilke løsinger som finnes og deres konsekvenser, kan vi ta et valg. Læring er viktig i denne fasen. Det er nå vi bruker erfaringer fra lignende situasjoner for å gjenta gode beslutninger. I denne sammenheng er det viktig å presisere at hvis man ikke tar noen beslutning mellom de identifiserte alternativene, så er det også et valg. Et valg vi kaller for en ikke-beslutning. 4. Iverksettingsfasen En beslutning skal ikke bare vedtas. Den skal også settes ut i livet. Blir vedtaket ikke iverksatt vil vi heller ikke klare å nå målet om å løse problemet. Dette er handlingens fase, der planen settes ut i livet. For å sette en beslutning ut i livet må vi: Lag en detaljert handlingsplan: Hvem gjør hva, og når? Kommuniser tydelig: Alle involverte må forstå sin rolle. Følg opp: Sjekk at ting går etter planen. Aktuelle verktøy i denne sammenheng er: Gantt-diagram: Visualiser tidsplan og ansvar. Risikoanalyse: Identifiser og håndter potensielle hindringer 5. Tilbakeføringsfasen Et vedtak skal ikke bare iverksette, det må også kontrolleres og evalueres. Når beslutningen er iverksatt må vi evaluere om beslutningen løste problemet beslutningen skulle løse. Løses ikke problemet må vi gå igjennom beslutningsfasene på nytt for å finne ut hva vi kan gjøre for å løse problemet. Uten kunnskap om hvilke konsekvenser en beslutning har hatt etter at det ble iverksatt, lærer vi ingenting. Bare gjennom systematisk evaluering vi kan lære hvilke beslutninger som hadde forventet effekt og hvilke som ikke hadde det. Uteblir denne kontrollen brytes læringssirkelen.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
nsid	session	This cookie is set by the provider PayPal to enable the PayPal payment service in the website.
tsrce	3 days	PayPal sets this cookie to enable the PayPal payment service in the website.
x-pp-s	session	PayPal sets this cookie to process payments on the site.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
d	3 months	Quantserve sets this cookie to anonymously track information on how visitors use the website.
l7_az	30 minutes	This cookie is necessary for the PayPal login-function on the website.
swpm_session	session	This cookie is set by the Simple WordPress Membership Plugin. This cookie is used for membership login session and to provide access to the protected content on the website.This cookie keeps the login records so user don't want to authorise each time while moving to next page.
_gat	1 minute	This cookie is installed by Google Universal Analytics to restrain request rate and thus limit the collection of data on high traffic sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
_ga	2 years	The _ga cookie, installed by Google Analytics, calculates visitor, session and campaign data and also keeps track of site usage for the site's analytics report. The cookie stores information anonymously and assigns a randomly generated number to recognize unique visitors.
_gid	1 day	Installed by Google Analytics, _gid cookie stores information on how visitors use a website, while also creating an analytics report of the website's performance. Some of the data that are collected include the number of visitors, their source, and the pages they visit anonymously.
__gads	1 year 24 days	The __gads cookie, set by Google, is stored under DoubleClick domain and tracks the number of times users see an advert, measures the success of the campaign and calculates its revenue. This cookie can only be read from the domain they are set on and will not track any data while browsing through other sites.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
anj	3 months	AppNexus sets the anj cookie that contains data stating whether a cookie ID is synced with partners.
c	20 years	This cookie is set by Rubicon Project to control synchronization of user identification and exchange of user data between various ad services.
CMID	1 year	Casale Media sets this cookie to collect information on user behavior, for targeted advertising.
CMPRO	3 months	CMPRO cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking, and for targeted advertising.
CMPS	3 months	CMPS cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking based on user's website visits, for displaying targeted ads.
IDE	1 year 24 days	Google DoubleClick IDE cookies are used to store information about how the user uses the website to present them with relevant ads and according to the user profile.
mc	1 year 1 month	Quantserve sets the mc cookie to anonymously track user behaviour on the website.
test_cookie	15 minutes	The test_cookie is set by doubleclick.net and is used to determine if the user's browser supports cookies.
uuid	3 months	MediaMath sets this cookie to avoid the same ads from being shown repeatedly and for relevant advertising.
uuid2	3 months	The uuid2 cookie is set by AppNexus and records information that helps in differentiating between devices and browsers. This information is used to pick out ads delivered by the platform and assess the ad performance and its attribute payment.

Infokapsel	Varighet	Beskrivelse
CMTS	3 months	No description
cocat1	session	No description
cscat1	session	No description
KHcl0EuY7AKSMgfvHl7J5E7hPtK	20 years	No description available.
LANG	9 hours	No description
sc_f	5 years	No description available.