Lesetid (240 ord/min): 3 minutter
Jordoverflaten er under stadig endring, og når jordoverflaten endres så endres også havets og luftens strømninger. Noe som betyr at jordoverflatens endringer også endrer klimaet.
Platetektonikk
Platetektonikk er den geologisk vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse. Skorpen består i hovedsak av 14 litosfæriske plater som alle er i en konstant bevegelse (Wikipedia). Bevegelsene går sakte. Normalt flytter platene seg ikke mer enn noen cm i løpet av et år. Over tid blir imidlertid endringene store. Svalbard lå f.eks. nær ekvator og hadde et tropisk klima for cirka 400 millioner år siden. Dette forklarer forekomsten av kull på øygruppa. Ser vi på de siste 500 000 år har kontinentenes plassering vært omtrent som i dag (SNL).
Kontinentalplatene utgjør kontinenter og tørt land, mens havbunnsplater (oseanplater) utgjør havbunnen. Grensene mellom platene kalles plategrenser. Når to plater kolliderer oppstår det et jordskjelv.
Jordskjelv = Når to litosfæriske plater kolliderer
Platene er 40–280 kilometer tykke (SNL, 2022) og de strekker seg i dybden helt ned til øvre mantel, hvor de beveger seg oppå et mykere lag av mantel som kalles astenosfæren (Wikipedia, 2022).
Den platetektoniske syklusen
Forskning viser at ved jevne mellomrom i jordens historien samler kontinentene seg, for så å sprekke opp igjen. Gjennom havbunnsspredning oppstår også nye kontinenter av lava fra jordens indre. Denne kontinuerlige prosessen kalles den platetektoniske syklusen og har gjennom millioner av år skapt store endringer i kontinentenes størrelse og plassering, noe som også har hatt stor betydning for verdenshavenes form og mønstrene for havsirkulasjonen.
Plasseringen av hav på jordkulen er viktige for omfanget av overføring av varme og fuktighet over hele verden, og vil derfor bestemme det globale klimaet. Et nylig eksempel på tektonisk innvirkning på havsirkulasjonen er dannelsen av Panamaeidet for cirka 5 millioner år siden, som direkte førte til stopp i utveksling av vann mellom Atlanteren og Stillehavet. Dette fikk sterkt innvirkning på havets dynamikk med Golfstrømmen som konsekvens, og kan ha ført til at den nordlige halvkule har et isdekke.
Ved at kontinentalplatene kolliderer oppstår jordskjelv og dannelsen av nye fjellkjeder som igjen påvirker atmosfærens luftsirkulasjon og jordens klima. Størrelsen på kontinentene er også viktig for klimaet. På grunn av den stabiliserende virkning som havene har på temperaturen, er de årlige temperaturvariasjoner generelt lavere i kystområder enn de er i innlandet. Et større superkontinent vil derfor ha større område der klimaet er sterkt sesongstyrt, enn om det var flere mindre kontinenter eller øyer.
Den platetektoniske syklusen har gjort at vi har gått fra istid til perioder av ørkendannelse. F.eks. har dannelsen av Himalayafjellene de siste millioner år påvirket sterkere ørkendannelse i vestlige deler av Kina og Sentral-Asia enn noen andre klimapådrivere. Dette skjer imidlertid ekstremt sakte og er endringer som skaper klimaendringer over en tidsskala som går over 10 – 100 millioner år (Donev, 2019). Slike forhold skaper derfor ikke raske klimaendringer slik som endringer i strålingspådrivet kan gjøre.
Kilder:
- J.M.K.C. Donev m.fl. (4. januar 2019). «Radiative forcing». University of Calgary. – https://energyeducation.ca/encyclopedia/Radiative_forcing
- Wikipedia, 2022. Hentet 08.06.22 fra: https://no.wikipedia.org/wiki/Platetektonikk
- SNL.no, 2022. Hentet 08.07.22 fra: https://snl.no/platetektonikk
- SNL.no, 2022. Hentet 09.07.22 fra: https://snl.no/klimaendringer
