Miljøproblemene skaper økt fattigdom og økte forskjeller

Miljøproblemene øker forskjellene mellom fattige og rike

Verdens miljøproblemer, og da spesielt klimaendringene, hindrer ikke bare klodens utvikling, men de forsterker også de eksisterende forskjellene som finnes mellom land og de rike og fattige. Dette fordi de som blir sterkest rammet av de globale miljøproblemene er de fattige, da de fattige i større grad enn de rike er avhengige av naturressurser de har. Miljømessige endringer påvirker derfor deres liv i større grad enn for de rike.

Klimaendringene skaper økt fattigdom

FN anslås at rundt 60 prosent av de fattige idag bor i økologisk sårbare områder. Ikke bare er de fattigste landene rundt ekvator de som er mest utsatt for naturkatastrofer og ekstrem vær, men de er også de som er minst rustet til å håndtere disse naturkatastrofene og resultatet av ekstrem vær, flom og tørke. For de fattigste menneskene i verden er enhver negative endringer i miljøet deres en direkte trussel for deres inntektsgrunnlag og livsmuligheter. Et problem som bare kommer til å øke i årene fremover som en konsekvens av den globale oppvarmingen som resulterer i stadig mer ekstrem vær. I 1998 var det for første gang flere miljøflyktninger enn flyktninger som kom fra krig og politisk uro, i følge Røde Kors.

Selv om det er bred internasjonal enighet om at miljø og fattigdom må ses i en sammenheng, er det allikevel ikke gjort så mye internasjonalt for å stoppe denne onde spiralen mellom fattigdom og miljø.

En ond fattigdomsspiral

Den raske befolkningsveksten de siste 100 årene har gjort at vi har måtte hugge ned store deler av skogen vi er avhengig av og stadig flere har måtte flytte til byene for å finne jobb og pengene de trenger for å overleve. Dette har presset de fattigste gruppene i alle utviklingsland til stadig mer marginale strøk, hvor de blir tvunget til overforbruk av sine naturressurser (f.eks. trær som brukes som fyringsved) for å overleve. Dette ødelegger landområdet deres ytterligere i form av avskoging, ensidig jordbruk og overforbruk. Forhold som igjen fører til en sterkere grad av fattigdom.

Siden de fattigste også er de som får flest barn, skaper økt fattigdom en eksplosjon i befolkningsøkningen. Noe som igjen gjør det vanskeligere for dem å finne nok mat og rent vann til sin familie. Dette fordi jordstykke og ressursene de har til rådighet gir stadig dårligere avlinger som et resultat av den globale oppvarmingen og ensidig jordbruk, mens antall mennesker som skal overleve på denne maten øker fra år til år. Vi får dermed en ond spiral, hvor fattigdommen øker.

Reduksjon i befolkningsveksten er et godt klimatiltak

Jo flere mennesker vi blir på jorden, jo større blir også de menneskeskapte klimautslippene som skaper klimaendringer og global oppvarming. Et viktig klimatiltak er derfor å redusere befolkningsveksten.

Den beste måten å redusere befolkningsveksten i verden på er å øke den enkeltes levestandard (redusere fattigdommen) gjennom å sørge for at alle menn og kvinner får en skikkelig utdannelse og sørge for at alle menn og kvinner får en god jobb etter utdannelsen. Dette reduserer befolkningsveksten kraftig, da folk begynner å prioriterer å opprettholde sin levestandard istedenfor å få flere barn. Dette viser utviklingstallene til alle vestlige land, og er den direkte årsaken til at befolkningsveksten har gått ned i verden de siste årene,, bortsett fra i svært fattige land. Dvs. land sør for Sahara og noen få land i Midtøsten og sør-Asia.

Siden det er en direkte sammenheng mellom befolkningsveksten og klimautslippene i verden, må det være et viktig mål å holde antall barn per kvinne på et så lavt nivå som mulig i alle områder, hvor alle kvinner føder mer enn 3 levende barn.

Økt levestandard øker miljøproblemene og klimautslippene

Økt levestandard medfører imidlertid et større press på naturressursene, og da spesielt på de ikke-fornybare ressursene, samtidig som dette skaper en kraftig økning i klimautslippene som skaper global oppvarming og klimaendringer. Vi kan dermed si:

Økt levestandard = økte klimautslipp og økte miljøproblemer

Siden det å holde befolkningsøkningen i sjakk er et viktig klimatiltak, ligger utfordringen idag i hvordan vi skal klare å redusere fattigdommen ved å øke folks levestandard, uten at vi samtidig øker klimautslippene som skaper global oppvarming og klimaendringer.

“Vesten” må gi utviklingsland miljøvennlig energi for å ikke øke klimautslippene i verden

Den vestlige verden har de siste 100 årene bygd seg opp til å bli velstående land ved å brenne kull, gass og olje som har skapt en global oppvarming. Denne globale oppvarmingen er derfor primært skapt av den vestlige verden og ikke av dagens utviklingsland, argumenterer utviklingslandene med rette for. De ønsker derfor ikke å skrive under på avtaler som fratar dem muligheten til å utvinne og skape energi fra sine kull, gass og oljeressurser, da de bør ha den samme retten til å bruke disse ressursene som vesten har hatt i 100 år for å oppnå økt levestandard for sin befolkning, mener de. Dette gjør det idag vanskelig å få til globale avtaler som regulerer den globale oppvarmingen.

Imidlertid kan land i den vestlige verden bidra til å sørge for at økt befolkning i de fattigere landene ikke vil føre til en stor økning i klimagassutslipp. En måte å gjøre dette på er å påvirke hva slags energikilder som utvikles og tilbys i fremtiden. Særlig gjelder dette for land med en dårlig utbygd infrastruktur idag. De trenger ikke å basere seg på fossile brensler slik vi har gjort.

Verdens energietterspørsel er ventet å stige med mer enn 25 prosent innen 2040 som et resultat av befolkningsvekst og økt velstand. Mesteparten av denne etterspørselsøkningen vil komme fra urbane områder i utviklingsland, ifølge Det internasjonale energibyråets rapport World Energy Outlook.