Klimasystemets sykluser

Havet påvirkning på klimasystemet er tregere enn atmosfærens påvirkning. Utbredelsen av havis og snø er meget viktig for jordoverflatens evne til å reflektere sollys. Saltholdig havvann som fryser kan gi opphav til kalde og saltholdige vannmasser som kan synke raskt til bunns, og derved påvirke havstrømmene og igjen klimaet. 

Havet og atmosfæren kan arbeide sammen slik at det spontant gir interne klimavariasjoner som kan vedvare i mange år til tiår av gangen. Eksempler på denne type variasjoner er klimasylusen El Niño, den den tiårige svingingen i Stillehavet, og den Atlantiske multidekadiske svingningen.

Disse variasjonene kan påvirke den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen ved å omfordele varme mellom dyphavet og atmosfæren og/eller å endre forholdet mellom skyder, vanndamp og havis, noe som kan påvirke det totale energibudsjett på jorden (Wikipedia).

El Niño

I Stillehavet, nær kysten av Peru, kan en med noen års mellomrom observere store havområder med varmt vann.

Den høye temperaturen kan vare i et år eller mer. Det er særlig omkring juletider en ser den varme havstrømmen, som ødelegger kystfisket for Peru. Dette «juletidsfenomenet» har derfor fått navnet El Niño (guttebarnet eller Jesusbarnet). Analyser av koraller ved Påskeøyene antyder at El Niño effekten kan ha pågått i flere tusen år. Det varme vannet hindrer kaldt næringsrikt vann i å stige opp til overflaten, og dermed blir fisken borte og fisket dårlig (Henriksen og Kanestrøm, 2001).

Den «normale situasjonen», med kaldt næringsrikt vann, gir godt fiske. Situasjonen med ekstra kaldt vann kalles La Niña (det betyr en jente) (Henriksen og Kanestrøm, 2001).

Det er en kopling mellom hav og atmosfære, og når varm og fuktig luft stiger opp fra de varme havområdene, vil dette påvirke luftstrømmene i høyden. Under normale forhold har vi da lavt trykk og nedbør over de vestlige områdene, og høyt trykk over de østlige.

El Niño kjennetegnes av en oppvarming av havflaten i det sentrale eller østlige tropiske Stillehavet. Denne oppvarmingen forårsaker et skifte i den atmosfæriske sirkulasjonen med redusert nedbør over Indonesia og Australia, mens nedbøren og tropisk syklonformasjoner øker over det tropiske Stillehavet. De lave passatvindene, som normalt blåser fra øst til vest langs ekvator, svekkes eller begynner å blåse fra den andre retningen (climate.gov). 

Effekt på klimaendringene

Slike klimaendringer som skyldes interne faktorer i klimasystemet, skjer ofte og kan ha effekter som varer noen år eller tiår. Ved slike klimavariasjoner er det ingen nettoendring av varmemengden i systemet som helhet; det er bare transport av varme fra noen deler av systemet til andre ved hjelp av vind og havstrømmer.

Selv om disse interne endringene i klimasystemet kan endre klimaet i noen år eller tiår, skaper disse sirkulasjonene klimavariasjoner som har en tidsskala på hundrevis av år fordi havet har en masse som er flere hundre ganger større enn atmosfæren, samtidig som havet har en høyere termisk treghet enn endringer i luften. På grunn av lange tidsskalaer for denne sirkulasjonen er havtemperaturen i dypet fremdeles under påvirkning av den lille istid som skjedde mellom 1600 og 1800.

Kilder:

• Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm, Klima, Drivhus og Energi, 2001. Hentet 05.06.22: https://www.mn.uio.no/fysikk/forskning/grupper/biofysikk/Klima-2012-01-versjon.pdf
• Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Klimaendring#Historiske_og_arkeologiske_bevis
• https://web.archive.org/web/20190512130529/https://www.climate.gov/news-features/blogs/enso/what-el-ni%C3%B1o%E2%80%93southern-oscillation-enso-nutshell