De inherente incitamentene er en viktig del av incitament begrepet, men utnyttes dessverre i alt for liten grad som en del av belønningssystemet for ansatte på gulvet og på mellomleder nivået.
Med inherente incitament menes:
Det foreligger inherente drivkrefter når vi utfører en prestasjon fordi vi regner opplevelsen av prestasjonen i seg selv som en belønning.
Entreprenøren som arbeider 18 timer pr. dag med bedriften og som for det meste synes det er gøy, er et eksempel på en person og en ytelse som blir drevet av inherente incitamenter. Det samme gjelder topp-idrettsutøvere som deltar i OL. De er ikke pengene som teller når de trener tusenvis av timer og gir slipp på store deler av sitt sosiale liv for å prøve å vinne en gull medalje. De drives først og fremst av ønsket å oppnå status, anerkjennelse og selvrealisering av seg selv (realisere sin drøm).
Begrepet inherente incitamenter kan defineres som:
“Handlinger vi utfører fordi vi føler at prestasjonen i seg selv er belønning nok”
De inherente incitamentene er incitamenter som skaper indre motivasjon og som gjør seg synlig gjennom:
- Handlinger vi utfører fordi prestasjonen er belønning nok (en grunder drives ikke primært av penger, men av et ønske om å lykkes med sin ide. Å lykkes med ideen anses som en belønning stor nok til å ofre omtrent alt for å gjøre denne jobben)
- En plikt og lojalitetsfølelse (f.eks. til arbeidsplassen)
- Handlinger vi gjør fordi vi mener det er moralsk riktig (f.eks. å ikke stjele eller skade naturen unødvendig)
- Handlinger vi utfører fordi de er i tråd med vår ideologiske overbevisning, tro (verdigrunnlag) og holdninger.
