Innholdsfortegnelse
Hva er læring i spill?

Læring i spill, ofte omtalt som “game-based learning” eller spillbasert læring, er en pedagogisk tilnærming som bruker spillmekanismer og interaktivitet for å fremme læring. Det kombinerer engasjementet og motivasjonen som spill gir, med målrettet læring.
Læring i spill innebærer bruk av spill eller spillmekanismer for å:
- Forsterke faglige konsepter.
- Bygge ferdigheter som problemløsning, samarbeid, og kreativitet.
- Skape en interaktiv og engasjerende læringsopplevelse.
Spillene som benyttes kan enten være:
- Serious games: Spill utviklet spesifikt for læring (f.eks. DragonBox for matematikk).
- Kommersielle spill: Vanlige spill tilpasset for å fremme læring (f.eks. Minecraft: Education Edition).
Hvordan fremmer spill læring?
Spill kan fremme læring på mange måter, for eksempel gjennom:
Engasjement og motivasjon
Spill prøver ofte å utnytter belønningsmekanismer som nivåer, poeng, bonuser og prestasjoner for å motiverer spillere til å fortsette å spille og lære.
Alle pengespill prøver for eksempel å motivere spillerne og skape engasjement gjennom å utnytte de belønningsmekanismene som driver dem til handling. I sin markedsføring prøver de gjerne å motivere oss gjennom å gi oss en bonus for å få til å prøve lykken hos dem, f.eks. gjennom å gi dem en link til de “beste spilleautomater for å få en bonus“. Så snart de starter å spille prøver de å å holde spillernes motivasjon og engasjement oppe ved å gi dem ulike former for belønninger. Selv om dette kan føre til spilleavhengighet er dette utvilsomt en teknikk som skaper motivasjon og engasjement hos spillere som ønsker å vinne penger. Av den grunn er pengespill blitt ekstremt regulert i Norge, hvor det kun er Norsk Tipping og Norsk Rikstotto som har lov til å markedsføre pengespill i Norge.
Umiddelbare tilbakemeldinger
Spill gir spillerne en umiddelbar tilbakemelding, noe som hjelper spillere å forstå hva de har gjort riktig eller galt. Selve forutsetningen for kognitiv læring.
Interaktiv og praktisk læring
Spill skaper simulerte miljøer der spillerne kan eksperimentere, utforske og lære gjennom erfaring. For eksempel kan et fysikkspill simulere gravitasjon eller krefter, slik at elevene kan teste teorier i et trygt miljø.
Sosial læring
Mange spill fremmer samarbeid og kommunikasjon gjennom multiplayer-modus eller oppgaver som krever lagarbeid. I Among Us lærer spillere for eksempel problemløsning og kommunikasjon under tidspress.
Problemløsning og kritisk tenkning
Spill er ofte bygget rundt utfordringer som krever logisk tenkning, strategi, og problemløsning. Spill som Portal eller Civilization utfordrer spillere til å bruke strategier og tenke kreativt.
Tilpasset læring
Spill kan tilpasse seg spillernes ferdighetsnivå, noe som gir en personlig læringsopplevelse. Dette er spesielt nyttig for å holde elevene engasjert og unngå frustrasjon eller kjedsomhet.
Læringseffekter
Læringseffektene av spill er varierte og kraftfulle, og de kan påvirke både kognitive, emosjonelle og sosiale aspekter av læringen. De viktigste læringseffektene i denne sammeneheng er:
Kognitive læringseffekter
- Problemløsning: Spill krever ofte at spillere finner løsninger på komplekse problemer, noe som styrker ferdighetene i logisk tenkning og kritisk vurdering. I spill som Portal, må spillere f.eks. bruke fysikk og strategier for å navigere i miljøer og løse gåter.
- Hukommelse: Mange spill krever at spilleren husker regler, kart, eller tidligere hendelser, noe som styrker både korttids- og langtidsminnet. Strategispill som Civilization krever f.eks. at spillerne husker detaljer om egne og motstandernes trekk.
- Kreativitet: Sandkassespill og rollespill gir spillerne frihet til å skape og tilpasse miljøer, løsninger og karakterer, noe som stimulerer kreativitet. Minecraft lar f.eks. spillere bygge komplekse strukturer og løse designproblemer.
- Romlig intelligens: Navigering i 3D-miljøer styrker evnen til å forstå og manipulere romlige relasjoner. Spill som Kerbal Space Program og Assassin’s Creed forbedrer romlig orientering og strategisk tenkning.
- Multitasking og oppmerksomhet: Mange spill krever simultane handlinger og rask tilpasning til endringer, noe som styrker evnen til å multitaske. Actionspill som Call of Duty forbedrer oppmerksomhetsspennet og reaksjonstiden.
Emosjonelle læringseffekter
- Motivasjon: Spill utnytter belønningssystemer (poeng, nivåer, prestasjoner) for å motivere spilleren til å fortsette og mestre ferdigheter. Denne typen indre motivasjon kan overføres til andre læringssituasjoner.
- Tålmodighet og utholdenhet: Mange spill lærer spillere å takle frustrasjon og feiling som en naturlig del av læring. I Dark Souls lærer spillere f.eks. å akseptere feil og utvikle strategier for å overvinne utfordringer.
- Emosjonell regulering: Spill som involverer lagarbeid eller utfordrende situasjoner lærer spillere å håndtere stress og regulere følelser. I lagbaserte spill som Overwatch lærer spillere f.eks. å balansere konkurranse og samarbeid under tidspress.
Sosiale læringseffekter
- Samarbeid og kommunikasjon: Multiplayer-spill fremmer samarbeid og kommunikasjon mellom spillere for å nå felles mål. World of Warcraft krever f.eks. at spillere jobber sammen som et lag for å løse oppdrag.
- Konfliktløsning: Spill med sosiale interaksjoner gir spillere muligheten til å håndtere konflikter og forhandle. Among Us fremmer f.eks. diskusjon og beslutningstaking i sosiale grupper.
- Empati: Rollespill kan gi innsikt i andres perspektiver og følelser, noe som utvikler empati. I spill som The Last of Us blir spillere følelsesmessig investert i karakterenes historier og valg.
Fysiske læringseffekter
- Finmotorikk: Kontroll av tastaturer, mus, eller spillkontrollere forbedrer hånd-øye-koordinasjon og finmotoriske ferdigheter. I skytespill som Fortnite kreves f.eks. presisjon og raske bevegelser.
- Aktiv læring: Spill som kombinerer læring med fysisk aktivitet, som dansespill (Just Dance) eller VR-spill (Beat Saber), fremmer fysisk læring.
Metakognitive læringseffekter
- Selvregulering: Spillere lærer å overvåke egen fremgang og justere strategier basert på suksess eller feil. Strategispill som Starcraft oppmuntrer f.eks. spillere til å reflektere over taktikk og forbedre spillet sitt.
- Refleksjon: Spill med narrative elementer eller komplekse valg oppmuntrer til refleksjon over handlinger og konsekvenser. I Life is Strange involverer spillerne i vanskelige valg med langsiktige konsekvenser, noe som fremmer kritisk tenkning.
Langsiktige læringseffekter
- Forsterking av læring: Gjennom repetisjon og engasjement bidrar spill til bedre lagring av informasjon i langtidsminnet.
- Transfer av ferdigheter: Ferdigheter lært i spill (f.eks. problemløsning, samarbeid) kan overføres til andre områder som skole, jobb, eller hverdagsliv.
Fordeler med spillbasert læring
Som du skjønner gir rikktig bruk av spillbasert læring en rekke fordeler. F.eks kan læring gjennom spill stimulere læringen gjennom;
- Øker motivasjon: Spill gjør læring morsomt og spennende, noe som kan øke motivasjonen til å lære.
- Forsterker hukommelse: Interaktiviteten i spill gjør at spillere ofte husker informasjonen bedre.
- Skaper en trygg arena for feil: Spill gir rom for å feile uten alvorlige konsekvenser, noe som oppmuntrer til eksperimentering.
- Forbedrer digitale ferdigheter: Bruk av teknologi og navigering i spill forbedrer elevenes teknologiske forståelse.
- Reell ferdighetsbygging: Spill kan simulere ekte situasjoner og ferdigheter, som konflikthåndtering, ressursstyring, og tidshåndtering.
Utfordringer med spillbasert læring
Selv om spillbaert læring har mange fordeler, følger det også med noen utfordringer som det er viktig å være klar over.
- Overforbruk: Overdreven bruk av spill kan føre til avhengighet eller redusert fokus på tradisjonell læring.
- Tilgang: Ikke alle har tilgang til teknologi eller spill som brukes i læringssammenheng.
- Kvalitet: Ikke alle læringsspill er like effektive. Noen spill kan være for enkle eller lite utfordrende.
Eksempler på læring i spill
Noen gode eksempler på læring i spill er:
Matematikk
- DragonBox: Et matematikkspill som lærer algebra gjennom visuelle representasjoner og puslespill.
- Prodigy: Et rollespill hvor elever løser matematikkoppgaver for å bekjempe fiender.
Historie
- Civilization-serien: Spillere lærer om historiske ledere, sivilisasjoner og strategier for å bygge samfunn.
- Assassin’s Creed Discovery Tour: En læringsmodus som utforsker historiske tidsepoker som antikkens Egypt eller Hellas.
Naturfag
- Kerbal Space Program: Spillere designer og styrer romfartøy, noe som lærer fysikk og ingeniørprinsipper.
- Foldit: Et spill som lar spillere delta i vitenskapelig forskning ved å brette proteiner.
Språk og lesing
- Duolingo: En gamifisert språkapp som bruker nivåer, belønninger og daglige mål for å lære språk.
- Wordscapes: Et ordspill som forbedrer ordforråd og staveferdigheter.
Programmering
- Minecraft: Education Edition: Inkluderer oppgaver der elever lærer programmering gjennom blokker.
- CodeCombat: Et spill hvor spillere lærer koding ved å styre karakterer gjennom kodeinstruksjoner.
Hvordan implementeres læring i spill?
La oss avslutte med å se litt nærmere på hvordan du kan implementere læring i spill:
I klasserommet
Lærere kan bruke spill som en del av undervisningen for å illustrere konsepter eller oppmuntre til samarbeid. F.eks. kan læreren ta i bruk Minecraft: Education Edition for lære å bygge modeller av celler i biologi.
Individuell læring
Spill kan brukes hjemme som et verktøy for selvstendig læring, spesielt gjennom plattformer som tilbyr tilpassede spillopplevelser (f.eks. Kahoot! for quizbasert læring).
Simuleringer
I yrkesutdanning brukes simuleringer i spill for å lære praktiske ferdigheter, som flysimulatorer for piloter eller kirurgispill for medisinstudenter.
Konklusjon
Spillbasert læring har stort potensial til å revolusjonere utdanning ved å gjøre læring engasjerende, interaktiv og praktisk. Når det brukes riktig, kan det hjelpe elevene med å utvikle viktige ferdigheter og tilegne seg kunnskap på en morsom og minneverdig måte.
Spill som kombinerer utfordring, engasjement og relevante læringsmål, kan gi en rik og effektiv læringsopplevelse.