Innholdsfortegnelse
Hva er regelstyring?
Regelstyring er en forlengelse og konkretisering av strukturstyring og går ut på:
å styre ved hjelp av regler, instrukser, retningslinjer, prosedyrer, rutiner og manualer.
Regelstyring er en konkretisering av den strukturelle styringen og forteller skriftlig når og hvordan oppgaven skal utføres i ulike situasjoner.
Retningslinjer og standardprosedyrer synkroniserer enkeltinnsats til samordnende tiltak. Ved å utarbeide regler, standard prosedyrer og regelstyring prøver organisasjonen å begrenser enkeltindividets, gruppens, avdelingens og divisjonens selvbestemmelse og sikre forutsigbarhet og ensartethet i organisasjonen.
Kjennetegn
Regelstyring kjennetegnes av at det er klare kommandolinjer, lite fleksibilitet og at beslutninger kommer fra toppen i form av skriftlige instrukser, prosedyrer, retningslinjer og regler. Målet er å få størst mulig kontroll over det som gjøres og hvordan dette gjøres. I regelstyring er det derfor lite rom for delegering av ansvar og myndighet til den enkelte medarbeider, og makten samles hos de som utfører kontrollfunksjonene, ofte personer nedover i systemet.
Styringsformen egner seg i miljøer med stor grad av forutsigbarhet, der det er lite konkurranse og lite behov for endring og vekst. Hvis du arbeider i en bransje eller i et marked som har monopol fungerer regelstyring utmerket!
Ikke en frivillig sak
Regelstyring er ikke bare lovpålagt på enkelte områder, men er også en nødvendighet for å sikre forutsigbarhet, klarhet, ensarthet og effektivitet i alle prosesser, samhørighetsforhold og koblinger i verdiskapningen. Går den for langt vil den imidlertid virke mot sin virkning og virke demotiverende, umyndiggjørende og hemmende.
Eksempler på lovpålagt regelstyring som gjelder for alle norske virksomheter er f.eks. arbeidsmiljøloven, lov om internkontroll, lov om personvern, ferieloven og trygdeloven som alle krever at ulike formaliserte rutiner, prosedyrer og dokumenter blir implementert på bestemte måter.
