Innholdsfortegnelse
Hva er en problemstilling?
En problemstilling er en presis uttalelse som identifiserer og beskriver det spesifikke problemet eller spørsmålet forskningen søker å undersøke. Det fungerer som en guide for forskeren, og bidrar til å holde prosjektet fokusert.
Hvorfor er problemstillingen viktig?
Hvordan vi formulerer problemet vil, enten vi liker det eller ikke, virke styrende inn på resten av forskningsprosessen. Å formulere problemstillingen er derfor både vanskelig og viktig. Dette fordi problemstillingen vil avgjøre:
- Undersøkelsens form (valg av forskningsdesign, utvalg, variabler, datainnsamlings- og analysemetoder).
- Hva vi beskriver og analyser.
- Hvem vi studerer og hvordan vi studerer dem.
- Innholdet i undersøkelsen.
- Hvilke data vi velger å innhente.
- Hvilke enheter, variabler og verdier vi tar hensyn til.
- Hvilke teorier og hypoteser vi benytter oss av.
- Hvordan vi velger å analysere de innsamlede dataene.
- Hvilke konklusjoner vi kan trekke.
- Meningen med undersøkelsen.
- Hvordan vi velger å skrive rapporten.
- Mulige feilkilder.
- osv. osv.
Mange hevder at vi bør bruke så mye som 50% av den totale forskningtiden på arbeidet med situasjonsanalysen og problemstillingen. Vi skal ikke ta stilling til riktigheten av dette utsagnet, men nøyer oss med å konkludere med at problemstillingen er uhyre viktig og må av den grunn prioriteres. Selv om dette kan ta tid.
Problemstillingen avgjør til syvende og sist hvordan du skal gå fram og hvilke teorier og metoder du kan benytte for å besvare problemstillingen du har valgt å studere. Problemstillingen legger derfor føringer på resten av forskningsprosessen ved at den avgjør hva som er viktig og irrelevant å fokusere på.
Problemstilling – forutsetningen for all forskning
For å kunne forske på noe må vi ha et problem som vi ønsker å løse. Dette er i seg selv ikke nok. Vi må også forstå hvorfor dette er et problem, årsaken til det, hva problemet innebærer og hvilke konsekvenser det skaper. Først da er det mulig å løse problemet og formulere en problemstilling vi kan studere.
Ettersom et problem er dissonans mellom ønsket og opplevd tilstand, lønner det å starte denne prosessen med å stille deg selv følgende spørsmål:
- Hvor er vi nå – hva er problemet?
- Hvor skal vi – hva er ønsket resultat?
Oppbygningen av problemstillingen
Siden de fleste problemstillinger er for generelle til at de lar seg forske på, må de operasjonaliseres. Det vil si gjøres om til en studerbar problemstilling. De aller fleste forskningsprosjekt deler i dag problemstillingen sin opp i følgende dimensjoner;
- Tema (en angivelse av hvilket tema som skal studeres)
- Problemstilling (en generell beskrivelse av problemet)
- Bakgrunn (en angivelse av hvorfor denne problemstillingen er valgt)
- Formål (angivelse av hensikten med undersøkelsen)
- Forskningsspørsmål (det konkrete problemstillingen som skal besvares gjennom studiet)
For å unngå misforståelser bør forsknngssspørsmålet støttes av en:
- Definisjon av nøkkelbegreper – hva legges i begrepene som brukes?
- Operasjonelle definisjoner – Hvor og hvordan skal vi få tak i dem vi ønsker å studere?
Disse logiske dimensjonene henger nøye sammen. Vi starter med å definere hvilket tema og problemstilling vi skal studere. Deretter operasjonaliserer vi denne problemstillingen ved å angi formålet med studiet og hvilke forskningsspørsmålet vi ønsker å besvare gjennom studiene.
Selv om vi starter på toppen av pyramiden, ved å definere temaet og problemstilling, før vi definerer formålet og forskningsspørsmålet, løses problemene i omvendt rekkefølge. Forskningsspørsmålet skal løse formålsparagrafen som igjen skal besvare problemstillingen.
