Naturalytelser er goder man mottar i et arbeidsforhold som ikke er lønn.
Reglene for naturalytelser er nedfelt i Skatteloven og dens forskrift.
De positive effektene av frynsegoder er at den ansatte føler seg verdsatt og får en tilhørighet til organisasjonen.
Frynsegodene vil kunne virke provoserende på dem som ikke får og det er vanskelig for organisasjonen å vite hvordan de enkelte frynsegodene vil virke på motivasjonen til de ulike ansatte.
Problemet med goder er at organisasjonen kan tiltrekke seg feil type ansatte. En person med barn som ofte er syke vil tiltrekkes av en organisasjon der forholdene er lagt til rette for dette. For at frynsegoder skal ha best mulig effekt er det viktig at det er en klarhet og åpenhet rundt dem.
Ønsker du å gi en person eller en gruppe en ekstra økonomisk godtgjørelse, kan det lønne seg å gi denne fordelen i form av «frynsegoder», istedenfor økt lønn. Ytelser fra deg som arbeidsgiver, gir som regel mer igjen netto pr. krone enn ren lønn, både for den ansatte og deg som giver. Enkelt illustrert: 10 000 kroner til en ytelse for den ansatte, medfører maksimalt rundt 5000 kroner i skatt og 1430 kroner i arbeidsgiveravgift. Skulle den ansatte ha tjent penger til å kjøpe den samme ytelsen, måtte han gjerne ha tjent rundt 20 000 kroner (med toppskatt) for å ha 10 000 kroner igjen etter skatt. 10 000 kroner ville altså ha godt i skatt, og 2860 kroner i arbeidsgiveravgift.
Etter hovedregelen skal alle naturalytelser verdsettes til omsetningsverdi, men av praktiske grunner er det i enkelte tilfeller gitt alternative verdsettelsessatser. Verdsettelsen av naturalytelsene kan skjer på tre måter:
