Hvis noen priser systematisk stiger raskere enn andre priser, er det klart at dette er av stor realøkonomisk betydning. De som selger varer og tjenester som stiger raskt i pris tjener relativt til andre grupper, de som kjøper disse varene og tjenestene taper relativt til andre grupper.
Fra forbrukernes synspunkt er det klart at hvis konsumvarene i det lange løp stiger raskere i pris enn arbeidslønninger etter skatt, har man fått identifisert en svært alvorlig konsekvens av prisstigningen.
Erfaring viser imidlertid at lønningene ikke har blitt hengende etter prisene i det lange løp.
Det er derfor ikke grunnlag for å påstå at historiske eksempler viser entydig at inflasjonen undergraver levestandarden og kjøpekraften til publikum.
Inflasjonen har både positive og negative sider, selv om det som regel er de negative sidene vi vanligvis hører om.
Fra et fag-økonomisk synspunkt har det særlig vært fremhevet fire grunner til å ta inflasjonen alvorlig (negative virkninger).
Inflasjon kan gi uønsket inntektsfordeling
Inflasjon gir en forskyvning av inntektsfordelingen i favør av dem som har gjeld og i disfavør av de som sparer. Siden det som regel er de rikeste som har størst gjeld, vil det være en tendens til at inflasjonen tar fra de fattige og gir til de rike. Dette fordi inflasjonen «spiser» opp gjelden, samtidig som «verdien» av sparepengene synker. Har et land en inflasjonen på f.eks. 4% pr. år, synker verdien av sparepengene med 4 % samtidig som de som har lån får redusert realverdien av lånet med 4%.
Det som kanskje er det egentlige problemet er at slike typer endringer i inntektsfordelingen ikke er planlagte, utilsiktede og usystematiske.
