Fullspektrumsmodellen

Fullspektrumsmodellen er en ledelsemodell for “ledelse over hele spekteret”; – fra la-det-skure ledelse til transformasjonsledelse .Totalt tar fullspektrumsmodellen for seg 7 ulike lederstiler. Figuren til Kaufmann og Kaufmann nedenfor viser denne fullspektrumsmodellen som vi vil gjennomgå i denne artikkelserien.

Transaksjons- eller transformasjonsledelse?

I moderne ledelselitteratur skilles det idag mellom transaksjonsledelse og transformasjonsledelse. Ofte som om dette skulle være to motpoler. I praktisk ledelse er det gjerne ikke snakke om enten eller, men gjerne om “ja, takk – begge deler” (Ole Brum prinsippet). 

Ifølge Bass sin teori kan ledere praktisere både transaksjonsledelse og transformasjonsledelse, eller ingen av delene. Dette står i motsetning til Burns’ syn. I henhold til betydelig empiri er nok de beste lederne både transformasjonelle og transaksjonelle i stilen, men hovedvekt legges nok på det transformasjonelle.

I Fullspektrumsmodellen går det frem at ledere til en viss grad utøver hver av de syv lederstilene. Det er tale om utøvelse i ulik grad. Fullspetermodellen er basert på to hoveddimensjoner.

Lederens effektivitet

Den vertikale dimensjonen har med effektiviteten av hver enkelt lederstil å gjøre. Dimensjonen går fra effektiv til ineffektiv og er basert på empiri. Det er blitt foretatt mange
meta-analyser blant annet i næringslivet. Av disse kommer det frem at transformasjonsledelse fungerer mest effektivt.

Betinget belønning (i figuren kalt konstruktive transaksjoner), som er en transaksjonskomponent, er også effektiv, men i mindre grad enn transformasjonsledelse.
Ledelse ved unntak har forskjellige resultater å vise til. De fleste studier viser at både aktiv og passiv ledelse med unntak ikke er så effektivt som betinget belønning.

Lederens innflytelse

Den horisontale dimensjonen går fra passiv til aktiv. Her går det frem hvilken påvirkning og samvirkning det er mellom leder og medarbeider. De fire I-ene som transformasjonsledelse består av er den stilen som krever mest aktivitet fra leder, mens la-det-skure ledelse blir betegnet som passiv ledelse.

Lederens bruk av lederstilen

Den tredje dimensjonen, dybde eller frekvens, betegner hvor ofte den enkelte lederstil blir tatt i bruk. Hvor brede søylene er gir et uttrykk for hvor ofte hver lederaktivitet utøves. Ledelse vil normalt da gå over hele spekteret, men hovedvekt bør opptimalt sett være i det øvre sjiktet. Modellen vil dermed se forskjellig ut fra leder til leder, men modellen viser hva som i normal tilfellet er mest hensiktsmessig.

I de påfølgende artiklene vil vi ta for oss henholdsvis transaksjons- og transformasjonsledelse slik at du kan lære deg å se forskjellen mellom disse to hovedprinsippene for ledelse, og de totalt 7 ulike lederstilene som inngår i fullskalamodellen.

Kilder:

• Bass, B. M. (1985), Leadership and performance beyond expectations, Free Press.
• Bass, B. M. (1985), Leadership: Good, better, best, Organizational Dynamics, 13(3)
• Burns, J. M. (1978), Leadership, Harper & Row.
• Kaufmann A. & Kaufmann G. (2003), Psykologi i organisasjon og ledelse, 3. utgave, Fagbokforlaget.